Vi tar frem tester fra arkivet og gjør dem tilgjengelig på SEILmagasinet.no. Vi har gått 16 år tilbake og funnet en test av Elan 31. Testen var publisert i nummer 3-2003, og ble skrevet og utført av Morten Jensen.
Vi har ambisjoner om å hente frem en ny test hver uke, som vil ligge åpent for alle i syv dager. Videre vil den havne i vårt enorme digitale testarkiv.
Av og til glemmer man at man kun seiler i en 31-foter når man sitter til rors i Elan 31. Trykket den gir fra seg i rorkulten har mye av storbåt-følelsen i seg. Den er retningsstabil og stø på kursen, og det virker som om båten har en god balanse mellom skrogstabilitet og vekt i kjølen. Elan 31 virker kort og godt harmonisk.
Man blir imidlertid minnet om at man er i en mindre båt straks man møter litt sjø. Da vipper den om tyngdepunktet på jollevis. Det skarpe forskipet kløyver sjøen fint og betraktet utenifra er det flott å se hvordan båten skjærer seg på moderne vis frem som en kniv uten at farten reduseres nevneverdig. Men med relativt lite oppdrift i det smale forskipet, stikker den også nesa godt inn i sjøene.
Man sitter fint oppå cockpitkarmen, men det er litt trangt mot rekkevaieren. Det beste stedet for rormannen er faktisk foran løygangen. Der sitter man fint og avslappet med ryggen mot sjørekka. Uansett hvor man sitter, har imidlertid rormannen et supert overblikk over forseilet og sjøen.
Brøkdelsriggen har to salingshorn som er vinklet moderat akterover. Settingen krever stramme overvant for å få forstaget stramt. Også undervantene bør være rimelig stramme, slik at man ikke bøyer masten for mye når akterstaget strammes.
Prøvebåten var utstyrt med slovenske seil fra Victory. Storseilet var radialsydd og hadde fin form, men man skulle ikke bøye masten altfor mye før største dybde hadde en tendens til å legge seg aktenom 50%. Storseilet hadde en passe dybde, og det var forseggjort i detaljene. At de representerer et interessant alternativ til nesten halve prisen av hva andre seil koster, er hevet over tvil. Genuaen var derimot dyp og rund, og ettersom riggen på prøvebåten ikke var satt teit nok - noe som ga en del sag i forstaget - ble båtens evne til å ta høyde når vinden frisknet redusert.
Vi seilte båten i 5-7 m/sek vind, og det virket som den la seg godt til rette på en hastighet på rundt 6,0 - 6,2 knop. Båten bar genuaen fint. Skjønt, vi ble litt «overpowered» i de hardeste kastene, men ved å stå litt høyt gjennom dem, sto båten fint på bena og viste ingen tegn til å kaste styringen.
Noe av storbåtfølelsen ga Elan 31 fra seg i måten den responderte på. Falt man av en grad eller to økte farten umiddelbart, og man kunne bygge seg opp en fart som lå 0,2 knop over middelfarten (6,1). Ga man deretter litt etter for rorpresset og lot båten søke høyde, spiste den fin høyde før farten falt ca. 0,2 knop under middelfarten. På denne måten kunne man ligge og pendle mellom fart og høyde uten å bruke store rorutslag. Det
