Fagpressenytt

Det tok fire år med forklaring og diskusjon før nonprofitbiobanken HUB Organoids i Nederland ga meg tillatelse til å bruke deres organoider i mitt prosjekt.
Det forteller Tricia Lynn Lois Larose, forsker ved Universitetet i Oslo og leder for prosjektet Tumors in Space. Organoider er forenklede miniversjoner av organer. Laroses mål med å sende dem på romferd er å undersøke hvordan vektløshet og kosmisk stråling påvirker vekst og utvikling av kreftsvulster.
Først skal man utvikle spesialdesignede minilaboratorier og teste konseptet og utstyret grundig. Deretter vil forskerne sende prøver fra fire pasienter til Tiangong, den nye kinesiske romstasjonen. Der skal prøvene være i 31 dager. Prosjektet er finansiert av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) med støtte fra Norsk Romsenter.
- Det er litt rart å drive med denne typen forskning. Vi har jo ikke spurt pasientene direkte, altså de som har donert sine kreftceller: «Kan vi sende cellene dine til verdensrommet?» sier Larose.

- Føler meg trygg
Kreftforskeren har ikke selv sett samtykkene som hører til organoidene hun bruker. De befinner seg hos biobanken.
Slik Magasinet Forskningsetikk skrev i forrige nummer, vurderer heller ikke Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) om forskningen er i tråd med samtykkene.
- På samme måte som Norge har Nederland et strengt regelverk for å beskytte pasienter som deltar i forskning. Jeg føler meg trygg når jeg bruker materiale derifra, sier Larose.

I dag kan en hvilken som helst menneskecelle bli omprogrammert og dyrket til stamceller. Disse kan i sin tur gi opphav til alle kroppens celler og til organoider.
Både stamceller og organoider har blitt salgsvare. Biobanker i utlandet henter inn celler fra donorer for så å bearbeide og dyrke dem til cellelinjer og organoider. Forskere i Norge er blant kjøperne.
Noen ganger er det vanskel