LO-Aktuelt
17.04.2026
40 år siden stor-lockouten i 1986: Tariffoppgjøret i 1986 endte i en historisk arbeidskonflikt. LO krevde økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke, mens arbeidsgiverne ville ha moderasjon.
Over 100.000 arbeidstakere ble satt på porten over natta. Arbeidsgiverne hadde tatt i bruk sitt sterkeste maktmiddel i lønnskampen:
lockout. Dermed ble de ansatte nektet å gå på jobb, og fikk heller ikke lønn.
Men fagbevegelsen skulle til slutt komme seirende ut av konflikten, og dagens arbeidsuke på 37,5 timer ble en realitet.
Knefall for egen medisin
Hvorfor er arbeidskonflikten i disse aprildagene 1986 uten sidestykke? Magasinet for fagorganiserte, den gangen medlemsbladet til de fagorganiserte i bekledning, bygning, papir og Jern og Metall, mente konflikten først og fremst ville bli husket i ettertid på grunn av det medlemsbladet kalte «arbeidsgivernes totale knefall hvor de selv ble offer for sin egen medisin».
Best betalt i verden
Det anslås at nærmere en halv million ble mer eller mindre berørt av konflikten, når familiene til de ansatte regnes med. Svært få, sannsynligvis ingen, som var i arbeid, hadde opplevd en lockout før.
Alle skjønte alvoret i situasjonen. De som ble rammet av konflikten, viste kampmoral og solidaritet få trodde fantes i dag. Landets avistitler fikk krigstyper.
«BEST BETALT I VERDEN», sto det på forsida av Dagbladet. Og avisa fulgte opp med at Pål Kraby, administrerende direktør i Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) og arkitekten bak lockouten, mente at norske arbeidere var for godt betalt mens lederne levde på sultelønn. Dette skapte meget sterke reaksjoner. Det var som å helle bensin på bålet.
LO ønsket både pose og sekk
Tida mellom hovedoppgjørene i 1984 og 1986 var ifølge historiker Trond Bergh preget av til dels radikal høyttenkning og nye utspill.
Derfor var det mye spenning og usikkerhet knyttet til tariffoppgjøret i 1986. Arbeidsgiverne med regjeringen på lag ønsket seg moderasjon. Arbeidsgiverne sa de kunne akseptere LOs krav om å redusere arbeidstida for alle til 37,5 time i uka. Men de
Les opprinnelig artikkellockout. Dermed ble de ansatte nektet å gå på jobb, og fikk heller ikke lønn.
Men fagbevegelsen skulle til slutt komme seirende ut av konflikten, og dagens arbeidsuke på 37,5 timer ble en realitet.
Knefall for egen medisin
Hvorfor er arbeidskonflikten i disse aprildagene 1986 uten sidestykke? Magasinet for fagorganiserte, den gangen medlemsbladet til de fagorganiserte i bekledning, bygning, papir og Jern og Metall, mente konflikten først og fremst ville bli husket i ettertid på grunn av det medlemsbladet kalte «arbeidsgivernes totale knefall hvor de selv ble offer for sin egen medisin».
Best betalt i verden
Det anslås at nærmere en halv million ble mer eller mindre berørt av konflikten, når familiene til de ansatte regnes med. Svært få, sannsynligvis ingen, som var i arbeid, hadde opplevd en lockout før.
Alle skjønte alvoret i situasjonen. De som ble rammet av konflikten, viste kampmoral og solidaritet få trodde fantes i dag. Landets avistitler fikk krigstyper.
«BEST BETALT I VERDEN», sto det på forsida av Dagbladet. Og avisa fulgte opp med at Pål Kraby, administrerende direktør i Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) og arkitekten bak lockouten, mente at norske arbeidere var for godt betalt mens lederne levde på sultelønn. Dette skapte meget sterke reaksjoner. Det var som å helle bensin på bålet.
LO ønsket både pose og sekk
Tida mellom hovedoppgjørene i 1984 og 1986 var ifølge historiker Trond Bergh preget av til dels radikal høyttenkning og nye utspill.
Derfor var det mye spenning og usikkerhet knyttet til tariffoppgjøret i 1986. Arbeidsgiverne med regjeringen på lag ønsket seg moderasjon. Arbeidsgiverne sa de kunne akseptere LOs krav om å redusere arbeidstida for alle til 37,5 time i uka. Men de
