Sykepleiermangelen er velkjent, og det er behov for både å rekruttere nye sykepleiere og beholde de som jobber som sykepleiere. Samtidig er det utfordrende å sikre nok og relevante praksisplasser for sykepleierstudentene.
Lederen av Norsk Sykepleierforbund (NSF),, og sykepleienestor har begge uttalt et behov for å revidere EU-direktivet (1) og forskriften om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen (2), som regulerer kravene til praksisomfang og -innhold.
Hvordan kan vi best mulig ivareta utfordringen med å utdanne sykepleiere med god klinisk kompetanse? Denne artikkelen presenterer resultatene av et litteratursøk som ble utført for å identifisere studier om simulering som erstatning for klinisk praksis innen utdanningen av sykepleiere.
Hva innebærer praksiskravet?
EU-direktivet spesifiserer at utdanningen av sykepleiere skal omfatte 4600 timer. Av disse skal den teoretiske utdanningen utgjøre en tredel, og den kliniske utdanningen skal utgjøre minst halvparten. Den kliniske utdanningen skal «foregå på sykehus og andre helseinstitusjoner og i samfunnet» (1).
Forskriften om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen (2) sier at «praksisstudiene [skal] ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten» (2, § 23).
Videre presiseres det at praksisstudiene skal omfatte følgende praksisarenaer (2, § 23):
generell medisin og medisinske spesialiteter
generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter
psykisk helse og psykiatri
eldreomsorg og geriatri
svangerskaps- og barselomsorg
barnesykepleie og pediatrisk sykepleie
hjemmesykepleie
Det finnes flere praksisutfordringer
Sykepleien publiserte nylig en undersøkelse blant 3555 sykepleiere, både nyutdannede, veiledere og lærere, om deres erfaringer med praksis under sykepleierutdanningen (3).
Resultatene viste at kun 18,8 prosent svarte «ja» eller «delvis» på at de hadde hatt praksis innen svangerskaps- og barselomsorgen, og 17,4 prosent svarte «ja» eller «delvis» på at de hadde hatt praksis innen barnesykepleie. I tillegg viste resultatene at to av ti nyutdannede sykepleiere hadde hatt praksis på steder som ikke var blant de sju som defineres i EUs direktiv (1), eller i forskriften om nasjonal retningslinje for syke
