Mange måter å spre informasjon
Spredning av forskningsbasert informasjon det sterkeste vaÌpenet vi har for aÌ stanse spredningen av covid-19. Riktig og tydelig informasjon. Denne krisen har vist hvor grunnleggende viktig journalistikken er i aÌ spre viktig informasjon raskt ut til befolkningen. AÌ informere er en av journalistikkens samfunnsoppgaver som staÌr nedfelt i Vær varsom-plakaten, sammen med oppgaver om aÌ stille kritiske spørsmaÌl og ivareta samfunnsdebatten.
Men det er mange maÌter aÌ spre informasjon. Noen velger en nyansert og nøktern vei for aÌ rapportere fakta. Andre velger sylspisse vinkler, og blokkbokstaver med dramatiske bakgrunnsfarger i gult og rødt.
I god nyhetsjournalistikk er det visse kriterier som ligger til grunn. I hovedsak er dette VISAK-kriteriene, altsaÌ vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt. FaÌ saker har alle kriterier. Noen kriterier er mer brukt enn andre. Vesentlighet og aktualitet er de som forekommer mest og som for mange holder høyest verdi i nyhetsformidling.
Sett mye til sensasjonskriteriet
Under koronakrisen har vi sett mye til sensasjonskriteriet. Sensasjon innebærer hendelser som skiller seg ut fra det vanlige. Slik som den paÌgaÌende pandemien av covid-19. Men sensasjon kan ogsaÌ karakteriseres av maÌten en nyhet formildes. En rapportering om nye smittetilfeller fremstaÌr forskjellig om det staÌr nøkterne tall med sort paÌ hvitt, fremfor om det staÌr med størrelse 72 i skriftstørrelse med en skrikende, rød bakgrunn. Spesielt i starten av koronakrisen saÌ vi dette daglig. Slike rapporter gjøres ofte med en «akkurat naÌ» eller «siste nytt». De store blokkbokstavene skrek til oss slik at vi skulle faÌ med og nyheten, og aller helst at vi klikket oss inn paÌ saken.
Hva skjer med oss naÌr nyhetene blir trykket saÌ hardt i trynet paÌ oss med en saÌ sterk fornemmelse av sensasjon som skjer «akkurat naÌ» hele tiden?
NaÌr ethvert nye koronadødsfall rapporteres som en sensasjon, kan det skape et inntrykk av virkeligheten som ikke helt samsvarer med realiteten.
Hva skjer med oss naÌr nyhetene blir trykket saÌ hardt i trynet paÌ oss med en saÌ sterk fornemmelse av sensasjon som skjer «akkurat naÌ» hele tiden?
I en artikkel i Aftenposten sier Heidi Wittrup Djup, som er psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen, at man bør unngaÌ sensasjonspregede nyheter om man sitter i karantene. Hun mener at hyppige og dramatiske nyhetsmeldinger kan gjøre noen mennesker saÌ engstelige at det vil gaÌ utover de fungerer i hverdagen. I tillegg viser hun ogsaÌ til sosiale medier hvor informasjon fra uverifiserte kilder blir delt og dermed bidrar til aÌ skape mer forvirring og usikkerhet.
Anbefaler å begrense nyhetskonsum
Psykolog Kyrre Dyregrov oppfordrer ogsaÌ folk til aÌ begrense sin nyhetskonsum under koronakrisen. I et innlegg hos forskning.no understreker han at katastrofeoverskriftene i media ikke nødvendigvis viser det virkelige trusselbildet av pandemien. Om informasjonen man leser i media gjør det engstelig, anbefaler Dyregrov aÌ finne mer nøktern informasjon gjennom offentlige nettsider, som Folkehelseinstituttet sine nettsider.
Slik burde det ikke være. Informasjonen rapportert av media skal vise virkeligheten. Virkeligheten er skummel nok i seg selv. Det er ikke nødvendig aÌ gjøre den mer skremmende for aÌ lokke lesere.
Aviser maÌ selge for aÌ leve. AÌ betale penger for god, riktig journalistikk burde være like selvsagt som aÌ betale bakeren for brødet eller mekanikeren for dekkskiftet. Det er varer og tjenester som koster aÌ produsere. Likevel, journalisten skal ikke spille paÌ frykten for aÌ faÌ inn flere klikk paÌ sakene sine. Da gaÌr pengene paÌ bekostning av presseetikken.
Hva er konsekvensen av at journalisten tilspisser titlene og lager sensasjon at ethvert koronadødsfall?
Ikke riktig bilde
Troverdigheten til journalistene kan bli negativt paÌvirket ved at leserne ikke føler det fremstilles et riktig bilde av virkeligheten. For selv om det er sannheten som rapporteres, kan sannheten likevel fremstilles ved forskjellige vinklinger. Noen vinkler gir feil inntrykk av sannheten.
At troverdigheten til journalistene lider er livsfarlig for samfunnet. Spesielt under slike kriser hvor det er saÌ viktig at befolkningen har forskningsbasert kunnskap til raÌdighet. For det er hver og en av oss som til slutt staÌr ansvarlig for aÌ bekjempe viruset basert paÌ den kunnskapen vi tar med oss om smittespredning.
At troverdigheten til journalistene lider er livsfarlig for samfunnet.
Troverdigheten er grunnleggende i oppdraget om aÌ informere befolkningen, og ikke minst i aÌ avkrefte feilinformasjon, usannheter og til og med konspirasjonsteorier som sirkulerer paÌ alternative og sosiale medier. Her har journalistene hos faktisk.no hatt mye aÌ gjøre. Blant de sakene denne redaksjonen har faktasjekket er konspirasjonsteorien som kobler koronapandemien til 5G-nettet, paÌstander om at sollys dreper viruset, og forenklede koblinger mellom smitte og maskebruk.
NaÌr slik feilinformasjon faÌr florere, er dette direkte farlig. Ikke bare feilinformerer det en befolkning som trenger aÌ ha riktig kunnskap for aÌ ta gode beslutninger, baÌde i eget liv og i felleskap i samfunnet, men det distraherer ogsaÌ folk fra aÌ følge med paÌ det som er viktig og riktig informasjon.
Her maÌ journalisten vite sitt ansvar, bevare sin troverdighet og brukte god journalistikk til aÌ bekjempe feilinformasjon, slik at vi alle kan ha de riktige verktøyene til aÌ bekjempe covid-19.
Image-text:
Journaliststudent Camilla Klungland Ousdal er skeptisk til hvordan enkelte medier dekker på den pågående pandemien.
Foto: Privat
