Lyden av kraftfôr i ei bøtte er ikke til å ta feil av. Når Knut Nordseth tar med seg ei bøtte kraftfôr ut på beitet, flokker hjorten seg rundt ham og spiser gjerne rett fra hånda. Etter en liten stund kommer det flere hjorter ned fra det inngjerdede beiteområdet i skogen, og blant dem er kronhjorten.
- Jeg begynte med hjorteoppdrett for ti år siden. Da kjøpte jeg ti hinder fra Maarud Gaard i Sør-Odal. Nå har jeg 60 dyr alt i alt, forteller rendølen, som nylig fylte 70 år.
Unsetbrenna nord i Rendalen er ei bureisingsgrend fra 1930-tallet, og Knut Nordseth sine foreldre var de som brøt jord på bruket. Før hjorten kom, hadde det ikke vært husdyr på gården på mange år. Ved siden av å jobbe med kart og oppmåling i kommunen, drev ingeniøren med grasproduksjon. Ved å dyrke opp 85 dekar jord til grasproduksjon på den andre sida av elva, har målet vært å styrke livsgrunnlaget for gården.
- Hjorteoppdrettet har vært en attåtnæring for meg, men jeg har blitt pensjonist, så det er begrensa hvor lenge jeg kommer til å holde på. Kanskje dette kan gjøre det lettere for noen å ta over etter meg. Jeg mener i alle fall at det er en berikelse for grenda at det er en variert jordbruksproduksjon her, sier han.
SKIFTER BUKK I ÅRAlle spissbukkene blir slakta ved halvannet års alder, mens noen av fjorårshindene brukes til egenrekruttering. Det er slik Nordseth sakte, men sikkert har økt til dagens produksjon med 23 mordyr og en flokk
