Vi brukte en arbeidsdag for å delta på strukturkonferansen som NTNU arrangerte i Trondheim 11. februar, med deltakere fra sektoren i hele landet. Spørsmålene i undertittelen var «Større, sterkere, bedre?», noe som skulle indikere en kritisk og analytisk inngang til strukturreformen. Denne ble igangsatt i 2014 av tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og resulterte i sammenslåing av en rekke universiteter og høgskoler, deriblant NTNU. Stream fra konferansen ligger her. Et tilleggsmoment ved konferansen var at en følgeevaluering av NTNU-fusjonen nylig publiserte en rapport som oppsummerer resultatene så langt.
Topptung konferanse
Vår rolle på konferansen var å være kritiske lyttere, siden vi begge - i likhet med et stort flertall av de NTNU-ansatte - var svært skeptiske til fusjonen, et synspunkt vi mener står seg godt også i dag, selv om det neppe er noen vei tilbake. På nettsiden til konferansen ble en rekke interessante spørsmål stilt; Er vi på rett vei? Får vi den kvalitetsutviklingen som var forutsatt? Dette gjorde oss interesserte i konferansens innhold. Det ble proklamert at ansatte, studenter, politikere, myndigheter, samarbeidspartnere og andre interesserte skulle inviteres til en debatt om veien videre, etter strukturreformen. Konferansen levde ikke opp til disse forventningene.
For det første var konferansen svært topptung. Nesten alle lengre foredrag ble holdt av aktører i posisjoner som på en eller annen måte har interesse i at reformen skal lykkes, selv om enkelte - som for eksempel Steinar Stj
