Bondebladet
14.12.2023
Det er bøndene selv som avgjør om samvirkene overlever, tror Lars Fredrik Stuve. Han mener avgjørelser som den Nortura tok om kylling i Trøndelag, er ødeleggende.
Da Lars Fredrik Stuve startet i Norske Felleskjøp i mars 1998, fikk han umiddelbart en stor og prinsipiell jobb i fanget.
- Styreleder Steinar Dvergsdal satte meg umiddelbart på jobben med å sikre at Norske Felleskjøp ble markedsregulator i kornsektoren. Den starta egentlig fra dag én, sier Stuve.
Litt forhistorie først: I 1928 ble Statens kornforretning opprettet. De fikk monopol på import av korn til Norge, og forpliktet seg samtidig til å kjøpe alt norsk korn som bøndene ønsket å selge.
Men i 1995 ble WTO etablert. En av følgene var at importmonopolet på korn måtte oppheves. Det ble debatt om Statens kornforretning kunne videreføres.
Norske Felleskjøp ønsket å ta over markedsreguleringen.
- Vi mente vi var den aktøren som hadde best forutsetninger for å gjøre denne jobben. Felleskjøpet hadde den gangen en god del kornsiloer, og stod for produksjon av over 50 prosent av kraftfôret. Alternativet var at man fikk en intervensjonsordning etter mønster fra EU, hvor Statens landbruksforvaltning skulle foreta prissettingen og reguleringen. Vi ønsket ikke det, forteller Stuve.
- Skar gjennom
- Det var en betydelig kamp, for sterke krefter i Norges Bondelag ønsket ikke at man skulle avvikle Statens kornforretning. Importmonopolet var tapt, men de kjempa beinhardt for å beholde statens kjøpeplikt på korn, sier Stuve.
- Tidligere ble kornprisen bestemt i de årlige jordbruksforhandlingene. I Bondelaget var det nok mange som mente at det var risikabelt å overlate prissettingsansvaret til et annet organ. Og vi ble motarbeidet av alle Felleskjøpets konkurrenter. Men etter hvert fikk vi faglagene på gli, når de forstod at statens kjøpeplikt ville være i strid med Norges forpliktelser i WTO, sier Stuve.
På den tiden var Jens Stoltenberg statsminister, Bjarne Håkon Hanssen landbruksminister og Jørgen Kosmo arbeids- og administrasjonsminister.
- Kosmo var ekstremt negativ til å etablere en ny markedsordning etter mønster fra melk og kjøtt. Men Hanssen skar gjennom, og regjeringa beslutta det som var anbefalt i flere utredninger, sier Stuve.
Statens kjøpeplikt bestod fram til 1. juli 2001. Da tok Norske Felleskjøp over som markedsregulator.
- Det var en helt avgjørende seier, mener jeg, sier Stuve.
Ny kamp
- Jeg er vel inhabil, men jeg vil påstå at vi klarte å bevise at Felleskjøpet var i stand til å gjøre jobben. Jeg har opplevd at alle aktører har vært godt fornøyde, s
Gå til mediet- Styreleder Steinar Dvergsdal satte meg umiddelbart på jobben med å sikre at Norske Felleskjøp ble markedsregulator i kornsektoren. Den starta egentlig fra dag én, sier Stuve.
Litt forhistorie først: I 1928 ble Statens kornforretning opprettet. De fikk monopol på import av korn til Norge, og forpliktet seg samtidig til å kjøpe alt norsk korn som bøndene ønsket å selge.
Men i 1995 ble WTO etablert. En av følgene var at importmonopolet på korn måtte oppheves. Det ble debatt om Statens kornforretning kunne videreføres.
Norske Felleskjøp ønsket å ta over markedsreguleringen.
- Vi mente vi var den aktøren som hadde best forutsetninger for å gjøre denne jobben. Felleskjøpet hadde den gangen en god del kornsiloer, og stod for produksjon av over 50 prosent av kraftfôret. Alternativet var at man fikk en intervensjonsordning etter mønster fra EU, hvor Statens landbruksforvaltning skulle foreta prissettingen og reguleringen. Vi ønsket ikke det, forteller Stuve.
- Skar gjennom
- Det var en betydelig kamp, for sterke krefter i Norges Bondelag ønsket ikke at man skulle avvikle Statens kornforretning. Importmonopolet var tapt, men de kjempa beinhardt for å beholde statens kjøpeplikt på korn, sier Stuve.
- Tidligere ble kornprisen bestemt i de årlige jordbruksforhandlingene. I Bondelaget var det nok mange som mente at det var risikabelt å overlate prissettingsansvaret til et annet organ. Og vi ble motarbeidet av alle Felleskjøpets konkurrenter. Men etter hvert fikk vi faglagene på gli, når de forstod at statens kjøpeplikt ville være i strid med Norges forpliktelser i WTO, sier Stuve.
På den tiden var Jens Stoltenberg statsminister, Bjarne Håkon Hanssen landbruksminister og Jørgen Kosmo arbeids- og administrasjonsminister.
- Kosmo var ekstremt negativ til å etablere en ny markedsordning etter mønster fra melk og kjøtt. Men Hanssen skar gjennom, og regjeringa beslutta det som var anbefalt i flere utredninger, sier Stuve.
Statens kjøpeplikt bestod fram til 1. juli 2001. Da tok Norske Felleskjøp over som markedsregulator.
- Det var en helt avgjørende seier, mener jeg, sier Stuve.
Ny kamp
- Jeg er vel inhabil, men jeg vil påstå at vi klarte å bevise at Felleskjøpet var i stand til å gjøre jobben. Jeg har opplevd at alle aktører har vært godt fornøyde, s
