Universitetsavisa
03.02.2017
I kjølvannet av Brexit, Trumps valgseier og fremgang for antidemokratiske partier i Europa ser vi globale politiske endringer som utfordrer legitimiteten til faktabasert kunnskap i politikken.
Bildet er selvsagt mer komplekst enn at de som stemte på Trump eller britisk utmeldelse av EU er forført av løgn, mens det knappe mindretallet som tapte disse avstemmingene forvalter sannheten. Likevel viser utsagn som alternative facts og UKIP-leder Nigel Farages innrømmelse bare timer etter Brexit-avstemmingen om at han løy om helsevesenets fremtid innenfor EU for å få oppslutning, at bevisst forvrenging av sannheten brukes med hell for å oppnå politisk gevinst.
Les merPÅ NTNUs ledersamling sist uke utfordret Rektor Gunnar teknologer og naturvitere til bidra sterkere med faktabasert kunnskap i samfunnsdebatten. Eksemplet han brukte var klimapolitikken. Som dekan ved NTNU med ansvar for for samfunns- og utdanningsvitenskap mener jeg at også vi som er forskere innenfor disse fagområdene kan og bør engasjere oss sterkere for å oppfylle dette samfunnsansvaret. Universitetetet har en forpliktelse til å delta i samfunnsdebatten i demokratiets tjeneste. Samtidig kan det være grunn til reflektere nærmere over hva som kjennetegner ulike fag og hvilke konsekven


































































































