Hvis du trodde fylla var en moderne oppfinnelse, får du tro om igjen. Sitatet ovenfor er fra Danmark på 1500-tallet, ifølge Ragnar Hauge, tidligere forsker ved SIRUS og Universitetet i Oslo.
Og dette rølpebryllupet var neppe noe unntak.
Her i Norge krevde kirka at brudepar måtte innfinne seg til vielsen innen klokka elleve. For dersom gudstjenesten be utsatt til tolv eller ett, ble menigheten bare drita i mellomtida. Ofte var det børst å få kjøpt utenfor prestegården.
Historiske kilder forteller om et svimlende alkoholforbruk i perioder både i middelalderen og århundrene etter.
7000 år gammelt øl
Drikking var så klart ikke noe nytt, selv den gangen.
Selv de gamle grekere kjente til farene med for mye drikking. Her må en gresk mann kaste opp mens en slave holder ham på panna. (Foto: Stefano Bolognini, Attribution-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-SA 3.0))
Skriftlige kilder fra antikken beskriver hvor beruset du blir, alt etter hvor mange beger vin du drikker: Et par beger gjør deg edelt gladfyll. Etter ti er du i siste, pinlige stadium av kanakkas.
Fra tida før dette finnes det arkeologiske spor, som for eksempel viser at folk drev med ølbrygging for 7000 år siden.
Og det kan man kanskje forstå, ut ifra hvor moro det kan være å være brisen.
Men hvorfor opplever vi det egentlig sånn?
Vår åpenbare hang til fyll henger ikke på greip, sånn evolusjonsmessig.
For gøy eller ei, det er ikke til å komme fra at alkohol er farlig. Skal du springe fra en løve eller sloss mot en rival, lønner det seg ikke å være dritings. Eller fyllesjuk.
Godt illustrert av dette ekornet som har fått seg en gjæret frukt for mye.
Selv for mennesker i en moderne verden er suping skummelt.
Det viser for eksempel en stor undersøkelse fra Russland, hvor alkoholkonsumet er spesielt høyt. Resultatene pekte mot at over halvparten av dødsfallene blant 15-54-åringer skyltes drikking.
Ut ifra farene ved fylla burde vi ha utviklet en avsky for stoffet. Hvordan kan det ha seg at vi likevel elsker det?
Forskningen har noen tanker.
Forbuden frukt
For noen år siden kom Berkeley-professor Robert Dudley med den såkalte full ape-hypotesen - eller drunken monkey hypothesis på engelsk.
Professoren argumenterer for at dagens drikkfeldighet er en slags evolusjonær bakrus. Logikken går som følger:
Alkohol, nærmere bestemt etanol, finnes i
