Fagpressenytt

Så raknet alt Hvis jeg kunne gjort alt om igjen, ville jeg ha gått til min avdelingsleder og fortalt at jeg var avhengig av legemidler. Jeg ville sagt det samme til fastlegen og noen få nære venner og kollegaer. Jeg ville ha søkt hjelp før, forteller Kristin Høsteng. Hun er psykiatrisk sykepleier og har jobbet med kreftomsorg, på akuttmottak og i akuttpsykiatri. Hun har også vært på flere utenlandsoppdrag.

Det var på et slikt hjelpeoppdrag, i Chad på nyåret i 2004, at Høsteng tok valium for første gang. Hun hadde noen få uker igjen av et seks måneders langt opphold, og hun slet med å sove. Hun ville sikre søvnen slik at hun kunne avslutte oppdraget på en ordentlig måte. Og det gjorde hun.

- Jeg kom hjem til Norge. Jeg følte meg sterk og glad. Takknemlig over livet. Stolt over hva vi hadde fått til i leiren, forteller hun.

Frittsvevende angst

Men et par uker etter hjemreise kom angsten krypende. Høsteng beskriver det som en «frittsvevende angst», uforståelig, ikke knyttet til en spesiell opplevelse. Angsten var overalt, alltid, men verst