Første steg
07.10.2016
Barn som lever under omsorgssvikt eller har risiko for å få problemer kan klare seg mot alle odds, dersom de møter barnehageansatte som gir dem trygg tilknytning og hjelp til å bearbeide vonde opplevelser.
Barnehagene har en særegen posisjon, fordi de møter nesten alle barn i det norske samfunnet. I 2010 var hele 90 prosent av alle førskolebarn mellom 1-5 år i barnehage (NOU 2012). Dette gjør at personalet har en unik mulighet til å utgjøre en forskjell i et barns liv. Ved å jobbe med å gi alle barn tro på seg selv og sine egenskaper kan vi være med på å skape mennesker som takler utfordringer de møter på en god måte. Det norske samfunnet fanger opp mange barn som lever under omsorgssvikt eller med andre former for risiko i livet sitt. Men det er også barn som ikke blir sett. Mange lever i risiko som kan påvirke deres helse betydelig. Denne artikkelen er et forsøk på å vise at arbeid med resiliens i barnehagen er viktig, spesielt for barna som ikke blir hjulpet av systemet. Ved hjelp av forskning på motstandsdyktige barn, altså barn som har klart seg mot alle odds, vil jeg vise hvordan barnehagen kan jobbe bevisst med resiliens.
HVA ER RESILIENS?
Det finnes ulike definisjoner på resiliens. Men alle har det samme utgangspunktet. Resiliens er en direkte oversettelse av det engelske ordet resilience som beskriver en gjenstands mulighet til å gjenopprette original form etter å ha blitt strukket, presset eller lignende (Gunnestad, 2006, s. 1). Andre betegnelser på norsk kan være motstandsdyktighet eller robusthet. Forskeren Michael Rutter er en stor bidragsyter til resiliensforskningen og har i sin definisjon valgt å fokusere på at resiliens ikke behøver å være en spesifikk egenskap, men prosesser som foregår i et menneske.
Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik (Gjengitt etter: Borge, 2010, s. 14).
Som vi ser i Rutters beskrivelse handler resiliens om barn som i løpet av oppveksten opplever en form for risiko. Resiliens kommer derfor først til syne når en form for risiko, eller fare er til stede.
Jeg vil vise hvordan barnehagepersonalet kan være med på å påvirke prosessene som kan beskytte barn fra psykiske vanskeligheter både nå og senere i livet. Selv om resiliens beskrives som foranderlige prosesser under risiko, kan barnehagen fremme egenskaper i barnet som er fordelaktig i møte med risiko.
INGEN RESILIENS UTEN RISIKO
Resiliens er sterkt knyttet opp mot risiko. Uten risiko er det ikke behov for resiliens. Så hva er risiko? Ifølge Det Store Norske Leksikon handler risiko om usikkerhet og fare for tap (SNL, 2014). I denne sammenhengen er risiko ulike faktorer som utgjør en trussel for den positive utviklingen til et barn. Disse faktorene kan deles inn i tre deler. Den første er individuell risiko som er faktorer i barnet selv. Det kan være alt fra biologisk medfødte problemer, barnets status eller barnets personlighet. Om et barn for eksempel er veldig sjenert eller svært utagere
Gå til medietHVA ER RESILIENS?
Det finnes ulike definisjoner på resiliens. Men alle har det samme utgangspunktet. Resiliens er en direkte oversettelse av det engelske ordet resilience som beskriver en gjenstands mulighet til å gjenopprette original form etter å ha blitt strukket, presset eller lignende (Gunnestad, 2006, s. 1). Andre betegnelser på norsk kan være motstandsdyktighet eller robusthet. Forskeren Michael Rutter er en stor bidragsyter til resiliensforskningen og har i sin definisjon valgt å fokusere på at resiliens ikke behøver å være en spesifikk egenskap, men prosesser som foregår i et menneske.
Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik (Gjengitt etter: Borge, 2010, s. 14).
Som vi ser i Rutters beskrivelse handler resiliens om barn som i løpet av oppveksten opplever en form for risiko. Resiliens kommer derfor først til syne når en form for risiko, eller fare er til stede.
Jeg vil vise hvordan barnehagepersonalet kan være med på å påvirke prosessene som kan beskytte barn fra psykiske vanskeligheter både nå og senere i livet. Selv om resiliens beskrives som foranderlige prosesser under risiko, kan barnehagen fremme egenskaper i barnet som er fordelaktig i møte med risiko.
INGEN RESILIENS UTEN RISIKO
Resiliens er sterkt knyttet opp mot risiko. Uten risiko er det ikke behov for resiliens. Så hva er risiko? Ifølge Det Store Norske Leksikon handler risiko om usikkerhet og fare for tap (SNL, 2014). I denne sammenhengen er risiko ulike faktorer som utgjør en trussel for den positive utviklingen til et barn. Disse faktorene kan deles inn i tre deler. Den første er individuell risiko som er faktorer i barnet selv. Det kan være alt fra biologisk medfødte problemer, barnets status eller barnets personlighet. Om et barn for eksempel er veldig sjenert eller svært utagere