AddToAny

Riksrettsgranskning av Trump kan bli TV-drama for millioner av amerikanere

Starter onsdag. Denne uken blir det TV-sendinger fra utspørringene som kan ende med riksrett for Donald Trump. Sendingene kan komme til å påvirke folkemeningen om presidenten.
De første TV-sendte høringene foregår i Representantenes hus onsdag og fredag. Blant dem som skal avgi forklaring, er tre embetsfolk som tidligere har vitnet bak lukkede dører i et kjellerlokale i Capitol Hill: USAs fungerende ambassadør til Ukraina, William Taylor, statssekretær George Kent i utenriksdepartementet og Taylors forgjenger i Ukraina Marie Yovanovitch.

Det er fjerde gang i historien at det er innledet riksrettsetterforskning mot en amerikansk president, men ingen av de tre andre ble dømt.

Nye medievaner

Da Watergate-skandalen førte til riksrettsprosess mot Richard Nixon i 1973, fulgte over 80 prosent av amerikanerne mer eller mindre med. TV-sendingene førte til at folkemeningen vendte seg mot Nixon, som til slutt valgte å gå av.

Denne gangen kan det bli annerledes. Folk følger ikke lenger med på bare én skjerm. Sammen med TV-sendingene kan de engasjere seg i ulike forum på sosiale medier og velge det som passer mest med sitt eget syn.

- Alle ser kanskje på samme høring, men så vi folk dele seg i ulike leirer ut fra hvilken analyse de ønsker å slutte seg til, sier professor Tobe Berkovitz til AP.

Antiklimaks?

Og mens utspørringene mot Nixon i 1973 og Bill Clinton på 1990-tallet hadde sine dramatiske stunder - som da kjolen til Monica Lewinsky ble vist fram med sædflekker og knuste Clintons påstand om at han aldri hadde hatt sex med henne - så tror forskere det blir en langt kjedeligere affære denne gangen. Det skyldes blant annet at mye av innholdet i vitneforklaringene er kjent på forhånd.

- Det kommer til å føles som et antiklimaks såframt ikke noe nytt kommer fram, sier Kathleen Hall Jamieson, leder ved Annenberg Public Policy Center ved University of Pennsylvania.

Hun peker også på at mens Nixon hadde store problemer med å kommunisere effektivt med publikum, så har Trump og hans støttespillere tatt i bruk både markedsføring og sosiale medier for å holde fast på kjernevelgerne.

Professor i statsvitenskap og visepresident for Brookings Institution, Darrell West, er likevel uenig i at sendingene vil være uinteressante for dem som allerede har gjort seg opp en mening.

- De vil gi menneskelige ansikter til de lukkede høringene. Seerne vil kunne observere hva folk sier og hvordan de sier det, samt på hvilken måte de svarer på spørsmål, sier han.

- Liten endring viktig

West tror dessuten at selv en liten endring i folkemeningen vil få stor betydning.

- Hvis bare 10 prosent blir påvirket i negativ retning av vitneførselen, vil andelen som ønsker å fjerne Trump, øke fra 50 til 60 prosent. Det vil være et enormt slag mot ham, og det kan føre til at flere republikanske senatorer vurderer å stemme for riksrett, sier West.

Men for dem som benker seg foran TV-skjermen onsdag ettermiddag, kan høringen få sterk konkurranse av Trump selv. For det er på dette tidspunktet han har valgt å ha pressekonferanse med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, som den siste tiden har vært en kontroversiell figur i USA på grunn av offensiven mot kurdisk milits i Syria.

På forhånd har Trump forsøkt å gi republikanerne i Representantens hus noen gode innspill for å sikre at de forsvarer ham på best mulig måte.

- Samtalen med Ukrainas president var PERFEKT Republikanere, ikke gå i fellen ved å si at den ikke var perfekt, men at den ikke gir grunn til riksrett. Nei, det er mye sterkere enn det. «DET VAR INGENTING SOM BLE GJORT GALT», skriver han på Twitter.

Image-text:

President Donald Trump møter Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på et hotell i New York under FNs hovedforsamling i september. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix

Les mer

Flere saker fra Journalisten

Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter. «Gidske Olivia Anderson var ikke et ønsket barn.» Slik starter Alf Ole Ask og Elin Sørsdahls bok ...
Journalisten 28.09.2023
Amedia og Schibsted har signert en intensjonsavtale for å sikre videre distribusjon av papiraviser og pakker, seks dager i uken, i en så stor geografi ...
Journalisten 27.09.2023
Document brøt Vær varsom-plakatens punkt 4.3 om å vise respekt for menneskers egenart og etnisitet.
Journalisten 27.09.2023
Avisa Norge IDAG ble felt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) da utvalget behandlet to klager mot samme artikkel i avisa under møtet onsdag 27. ...
Journalisten 27.09.2023
Avisa Nordland gikk fri i Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag, etter å ha bli klaget inn av tre medlemmer av Rødt Bodø.
Journalisten 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt