Norsk Skogbruk
28.06.2024
Vi har alle sett gamle hus og båter som holder i hundrevis av år. Og nye bygg som råtner etter tiår. Bak de gamle, varige byggene ligger kunnskap om materialer, skogskjøtsel og byggeskikker. Hvordan brukes ulike materialkvaliteter og hvor finner vi dem i skogen?
Dette vet Jon Bojer Godal (87) ufattelig mye om. Gjennom et langt liv har han ervervet seg mye og detaljert kunnskap om gamle byggeskikker - både på hus og båter. Og med skogbruksutdanning fra det som den gang het NLH i bunnen, vet han også hvor han finner de ulike kvalitetene i skogen.
MATERIALTILGANG
Men stedene i skogen der han finner kvalitetsvirke blir det stadig færre av. - Det er bekymringsverdig, mener Godal. Han og hans kumpaner som driver med tradisjonshåndverk her til lands er stadig på leting etter spesielle kvaliteter tilpasset blant annet ytterpanel på værutsatte vegger, spesialvirke til konstruksjon i bygg, samt halser, bord, spant og keip til båt. Det er ikke lett. Fram til 2020 har Riksantikvaren hatt et program for å restaurere og sikre gamle verneverdige bygg der spesielle kvaliteter har trengtes (men ikke alltid blitt brukt). Nå starter et tilsvarende program for over 1600 gamle kirker her til lands, som en viktig del av vår kulturarv. (Se egen sak side 28). I planleggingen av dette programmet er det større forståelse for hvor viktig det er å bruke rett material, men det har vært liten oppmerksomhet på om det finnes tilgang på disse materialene, og Godal har liten tro på at prosjektansvarlige vil finne alt de vil trenge. - Det blir stadig mindre skog med spesialkvaliteter, kommenterer han.
SKYGGESKOGBRUK
Det Godal og co vanligvis leter etter er gammel bledningsskog med sjiktning, der de fullvoksne trærne har hatt en skyggefull barndom. De skal helst ha vokst opp som undertrykte understendere med smale årringer i nærmere 40 år før kronene når lyset. I et lukket hogstsystem blir disse trærne oppkvistet i denne fasen og får fin kvist, som gjør at yteveden blir kvistfri.
- Resultatet blir lite, men tett og tung margved - og mye kraftig yteved. Det gir flere kvaliteter. Yteveden ytterst er den sterkeste. Det er fordi treet selv trenger styrke der når det blir stort og tungt med stor krone som skal tåle å stå i vær og vind. Derfor bygges celleveggene stadig tykkere for å kompensere. I de ytterste lagene av et gammelt tre kan densiteten bli opptil dobbelt så høy som det som er vanlig for treslaget, erfarer Godal som har funnet ved på 700 kilo/kubikkmeter ytterst i både gammel gran og furu - treslag med gjennomsnittsdensitet på rundt 400 kilo/ku
Gå til medietMATERIALTILGANG
Men stedene i skogen der han finner kvalitetsvirke blir det stadig færre av. - Det er bekymringsverdig, mener Godal. Han og hans kumpaner som driver med tradisjonshåndverk her til lands er stadig på leting etter spesielle kvaliteter tilpasset blant annet ytterpanel på værutsatte vegger, spesialvirke til konstruksjon i bygg, samt halser, bord, spant og keip til båt. Det er ikke lett. Fram til 2020 har Riksantikvaren hatt et program for å restaurere og sikre gamle verneverdige bygg der spesielle kvaliteter har trengtes (men ikke alltid blitt brukt). Nå starter et tilsvarende program for over 1600 gamle kirker her til lands, som en viktig del av vår kulturarv. (Se egen sak side 28). I planleggingen av dette programmet er det større forståelse for hvor viktig det er å bruke rett material, men det har vært liten oppmerksomhet på om det finnes tilgang på disse materialene, og Godal har liten tro på at prosjektansvarlige vil finne alt de vil trenge. - Det blir stadig mindre skog med spesialkvaliteter, kommenterer han.
SKYGGESKOGBRUK
Det Godal og co vanligvis leter etter er gammel bledningsskog med sjiktning, der de fullvoksne trærne har hatt en skyggefull barndom. De skal helst ha vokst opp som undertrykte understendere med smale årringer i nærmere 40 år før kronene når lyset. I et lukket hogstsystem blir disse trærne oppkvistet i denne fasen og får fin kvist, som gjør at yteveden blir kvistfri.
- Resultatet blir lite, men tett og tung margved - og mye kraftig yteved. Det gir flere kvaliteter. Yteveden ytterst er den sterkeste. Det er fordi treet selv trenger styrke der når det blir stort og tungt med stor krone som skal tåle å stå i vær og vind. Derfor bygges celleveggene stadig tykkere for å kompensere. I de ytterste lagene av et gammelt tre kan densiteten bli opptil dobbelt så høy som det som er vanlig for treslaget, erfarer Godal som har funnet ved på 700 kilo/kubikkmeter ytterst i både gammel gran og furu - treslag med gjennomsnittsdensitet på rundt 400 kilo/ku
