BUSKAP
19.09.2016
Hva kan så slike data fra automatisk holdvurderingskamera si oss? Hvilken betydning har holdet ved kalving for toppytelsen og laktasjonskurvens form?
Her er en kort oppsummering av de aller første resultatene fra 12 besetninger med automatisk holdvurdering.
Norske kyr blir feitere Det er bare å slå det fast at norske kyr blir feitere og feitere (figur 1). Ikke nok med det, statistikken viser også at både slaktevekter og fettklasse øker med økende ytelsesnivå i besetningene. De aller feiteste kyrne finnes i båsfjøs med høy ytelse. Det kan se ut som om «trynefaktoren» lett kan ta overhånd når kyrne står på faste plasser, og det er lett å gi litt mer med fôr for å hente ut det siste ekstra.
Feite ved kalving Mange kyr er alt for feite ved kalving allerede som 1.kalvere. I de 12 besetningene vi har undersøkt som har fått installert automatisk holdvurdering, ligger ikke overraskende hovedtyngden av kyrne mellom 3,6-3,8 i registrert holdpoeng ved kalving. Samtidig ser vi at det er kun 23 prosent av kyrne med hold 3,5 og lavere ved kalving, mens det er hele 24 prosent som er registrert som overfeite (hold 4 og høyere) ved siste kalving. Ut fra det litteraturen sier oss om ønsket hold ved kalving, representerer disse kyrne et problem. Dels i forhold til fôropptak og evne til å holde oppe melkeproduksjonen i seinlaktasjon, men også i forhold til nedsatt fruktbarhet og økte helseutfordringer.
Holdet ved kalving har betydning Vi vet av utallige forsøk
Gå til medietNorske kyr blir feitere Det er bare å slå det fast at norske kyr blir feitere og feitere (figur 1). Ikke nok med det, statistikken viser også at både slaktevekter og fettklasse øker med økende ytelsesnivå i besetningene. De aller feiteste kyrne finnes i båsfjøs med høy ytelse. Det kan se ut som om «trynefaktoren» lett kan ta overhånd når kyrne står på faste plasser, og det er lett å gi litt mer med fôr for å hente ut det siste ekstra.
Feite ved kalving Mange kyr er alt for feite ved kalving allerede som 1.kalvere. I de 12 besetningene vi har undersøkt som har fått installert automatisk holdvurdering, ligger ikke overraskende hovedtyngden av kyrne mellom 3,6-3,8 i registrert holdpoeng ved kalving. Samtidig ser vi at det er kun 23 prosent av kyrne med hold 3,5 og lavere ved kalving, mens det er hele 24 prosent som er registrert som overfeite (hold 4 og høyere) ved siste kalving. Ut fra det litteraturen sier oss om ønsket hold ved kalving, representerer disse kyrne et problem. Dels i forhold til fôropptak og evne til å holde oppe melkeproduksjonen i seinlaktasjon, men også i forhold til nedsatt fruktbarhet og økte helseutfordringer.
Holdet ved kalving har betydning Vi vet av utallige forsøk
