Norsk Landbruk
09.04.2026
ÅRDAL: Melkekyrne på Mæle gård produserer godt over gjennomsnittet. De siste fem årene har de melket over 10 000 liter i året. I 2024 var tallet nærmere 11 500 liter.
TEKST OG FOTO: Beth Iren Dirdal Jåtun
Dette betyr med andre ord at kyrne på Mæle Gård i Årdal i Ryfylke melker over 2000 liter mer i året enn en gjennomsnittlig norsk melkeku, som ligger på rundt 8000 liter per år. Årsaken til at NRF-kyrne i fjøset til melkebonde Jon Ove Mæle (44) melker så vidt mye mer enn den gjennomsnittlige norske melkekua, handler ifølge bonden om flere ting.
MYE MELK, FÅ DYR
Vi kan nok presse på enda noe mer, men det fins grenser, sier Mæle og forteller at de i flere år har avlet på ytelse. De siste årene har vi fokusert mer på jur og bein.
Vi hadde en hendelse i fjor, da det plutselig kom en haglbøye og alle kyrne spurtet inn i fjøset.
Dagen etter var juret til den ene kua ferdig. Når vi melker såpass mye som vi gjør, må vi prøve å få til et mer robust jur, sier han.
Norsk Landbruk møter bonden en kald vinterdag i februar. Kuldegradene har dominert i Årdal i Ryfylke i ukevis, og vatnet nedenfor gårdsbruket til melkebonden, har hatt skøyteis nesten like lenge, noe som betyr stor aktivitet om ettermiddagene. I dag er det det lokale idrettslaget som inviterer til tevling på det islagte vatnet på gårdseiendommen.
Etter en runde i fjøset, som ble bygd i 2018, sitter Jon Ove Mæle ved kjøkkenbordet i boligen med PCen foran seg. Helt siden starten har han hatt en klar målsetting om å få mest mulig melk fra færrest mulig dyr.
Det gir best økonomi i drifta, sier han enkelt avdråttstall kommer ikke med avlen alene. I DETALJENE For å lykkes, må du være på. Det handler om detaljene, sier han.
Hvilke detaljer? Småting som strø og måking. Som å følge med på hvordan hver enkelt ku melker og hvor ofte de går i roboten vurdere om de skulle hatt oftere eller sjeldnere tilgang, og dersom den ene spenen ikke tømmes helt, finne ut hva som er grunnen. Det handler om å følge med på om noen går for sjelden i roboten og dersom ja, sørge for å flytte kraftfôr fra automat til robot slik at de velger å gå oftere. Og slik kan du holde på. Det fins egentlig ikke grenser når du jobber på individnivå.
Jon Ove ble tidlig med i arbeidet på gården der han vokste opp som nummer to av tre søsken. Hans eldre søster s
Gå til medietDette betyr med andre ord at kyrne på Mæle Gård i Årdal i Ryfylke melker over 2000 liter mer i året enn en gjennomsnittlig norsk melkeku, som ligger på rundt 8000 liter per år. Årsaken til at NRF-kyrne i fjøset til melkebonde Jon Ove Mæle (44) melker så vidt mye mer enn den gjennomsnittlige norske melkekua, handler ifølge bonden om flere ting.
MYE MELK, FÅ DYR
Vi kan nok presse på enda noe mer, men det fins grenser, sier Mæle og forteller at de i flere år har avlet på ytelse. De siste årene har vi fokusert mer på jur og bein.
Vi hadde en hendelse i fjor, da det plutselig kom en haglbøye og alle kyrne spurtet inn i fjøset.
Dagen etter var juret til den ene kua ferdig. Når vi melker såpass mye som vi gjør, må vi prøve å få til et mer robust jur, sier han.
Norsk Landbruk møter bonden en kald vinterdag i februar. Kuldegradene har dominert i Årdal i Ryfylke i ukevis, og vatnet nedenfor gårdsbruket til melkebonden, har hatt skøyteis nesten like lenge, noe som betyr stor aktivitet om ettermiddagene. I dag er det det lokale idrettslaget som inviterer til tevling på det islagte vatnet på gårdseiendommen.
Etter en runde i fjøset, som ble bygd i 2018, sitter Jon Ove Mæle ved kjøkkenbordet i boligen med PCen foran seg. Helt siden starten har han hatt en klar målsetting om å få mest mulig melk fra færrest mulig dyr.
Det gir best økonomi i drifta, sier han enkelt avdråttstall kommer ikke med avlen alene. I DETALJENE For å lykkes, må du være på. Det handler om detaljene, sier han.
Hvilke detaljer? Småting som strø og måking. Som å følge med på hvordan hver enkelt ku melker og hvor ofte de går i roboten vurdere om de skulle hatt oftere eller sjeldnere tilgang, og dersom den ene spenen ikke tømmes helt, finne ut hva som er grunnen. Det handler om å følge med på om noen går for sjelden i roboten og dersom ja, sørge for å flytte kraftfôr fra automat til robot slik at de velger å gå oftere. Og slik kan du holde på. Det fins egentlig ikke grenser når du jobber på individnivå.
Jon Ove ble tidlig med i arbeidet på gården der han vokste opp som nummer to av tre søsken. Hans eldre søster s
