AddToAny

Redde for å bli pensjonstapere

Ingen vet hvordan framtidens AFP i privat sektor vil bli. Akkurat nå ligger det an til at ordningen i offentlig sektor får flere hull. Felicitas Scheffknecht og Marie Sørhaug er bekymra for pensjonen sin.
Fallgruvene i dagens private AFP er nådeløse. Dersom du havner i én av fellene, få du ikke AFP selv om du har jobbet i en bedrift der du tjener opp til AFP hele yrkeslivet.
Én felle er kravet om at du ved 62-årsdagen må ha jobbet sju av de siste ni årene i en AFP-bedrift. Om du bommer med én dag, faller du ut. Om du mister jobben din og ikke får ny i en AFP-bedrift i tide, faller du ut. Og de siste tre årene før fylt 62, må du være i jobb.
Konsekvensene av å falle i ett av hullene er store. Verdien av å få AFP kan være så mye som 1,5 millioner kroner. Regnestykket avhenger av lønn, levealder og annet, men det er en stor del av pensjonspengene.

Reddet AFP så vidt
Åshild Finnestad er en av mange som har stått farlig nær ved å falle utenfor. Hun har jobbet i det som i dag er forskningsinstituttet Norce siden 1986, men våren 2019 dukket det opp et innsparingsbehov.
Hun var 58 år og ble blant flere utpekt til å miste jobben. Det ville ha fått store konsekvenser.
- Vi som var over 55 og uten en bachelor eller master, følte at vi var uønsket. Det er tungt etter over 30 år i virksomheten, sier hun.
Om Finnestad hadde blitt sagt opp, og ikke funnet seg ny jobb i en bedrift med tariffavtale, ville hun ha mistet sin AFP-pensjon fordi hun er i ordningen for privat sektor. Det hadde fått store konsekvenser.
- I min situasjon, med én inntekt, ville det vært alvorlig. Over én million kroner, minus skatt, gjør noe med økonomien, sier hun.

Mange faller ut
Ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er det under 15 prosent av alderspensjonistene som får privat AFP.
Nøkkeltidspunktet er fra 53-årsdagen. Da starter niårsperioden fram til du fyller 62, og du må jobbe i en AFP-bedrift sju av disse årene. Det er det mange som ikke klarer.
- 40 prosent av de som var i en AFP-bedrift ved 53 år får ikke AFP. Det er et stort hull. 20 prosent av de som jobber i en AFP-bedrift ved 62 år får ikke AFP, sier Bjørnstad.
I offentlig sektor finnes ikke dette hullet - i dag.
Finnestad tok kampen. Gjennom forbundet sitt, Norsk Tjenestemannslag (NTL), og LO-advokatene, jobbet de seg fram til en avtale om å få en annen jobb på instituttet i 50 prosent stilling. Det ville redde AFP-pensjonen.
- Jeg ble rådet til å ta avtalen, og ganske raskt gikk jeg opp i 80 prosent stilling. Nå har jeg jobbet 100 prosent i nesten to år, så det har gått seg til, sier hun.
Hun mener det er alt for sårbart når en slik nedbemanning kan innebære et pensjonstap på over én million kroner, i tillegg til det å miste jobben.
- Det er et pennestrøk, så er alt borte, liksom. Det burde være en forpliktelse for arbeidsgiver at når man har tjent opp i AFP-ordninga i over 20 år, må man være sikret å få med seg dette når arbeidsgiver prøver å si opp noen over 55 år, sier hun.
Nå er Finnestad 61 år og stortrives i den nye stillingen og med sin nye sjef. Det er dermed ikke snakk om å gå av med pensjon med det første.
- Men tryggheten og valgfriheten er viktig. Det kan også hende jeg reduserer stillingen, det finnes andre verdier enn penger også. Men nå har jeg muligheten til å velge selv.
Finnestad synes også inkludering av eldre arbeidstakere og tilrettelegging for å kunne stå i jobb må være en del av diskusjonen rundt AFP-systemet.

Endringer i offentlig sektor
I 2018 inngikk partene i offentlig sektor den store pensjonsavtalen som skulle få på plass den siste biten i omleggingen av pe
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra NJF-magasinet

f Bruken av utenlandske busser og sjåfører har truet den norske turbilnæringen. Sommeren 2018 fikk NHO Transport gjennomført en undersøkelse om kabotasjekjøring med turbuss i Norge.
NJF-magasinet 31.01.2024
Soldat Oleg Soroshinskiy (38) mistet 11 centimeter av beinet da granaten traff. Likevel vil han tilbake til krigen. To år etter krigsutbruddet må både byer og mennesker bygges opp igjen.
NJF-magasinet 31.01.2024
Megaprosjektet ERTMS, European Rail Traffic Management System, representerer den største omstillingen i jernbanesektoren noensinne. Når systemet er ferdig, vil det gi en sikrere og mer robust jernbane.
NJF-magasinet 31.01.2024
Julaften gikk fristen for å bruke unntaksbestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke ut. Nå vil Geir Jørgensen i Rødt ha svar på hva regjeringen planlegger å gjøre.
NJF-magasinet 31.01.2024
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård mener fagmiljøene ikke snakker godt nok sammen, og det kan være uklart hvem som egentlig har og hvem som tar ansvar.
NJF-magasinet 31.01.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt