AddToAny

Redaktørene skulle gjerne hatt flere kvinner, men avisene ansetter ikke flere fotografer

Slik svarer redaktører og fotosjefer på hvorfor det er få kvinner i fotoavdelingene.
Si at over 80 prosent av norske journalister i faste stillinger var menn. Og under 20 prosent var kvinner.

Si at det fantes mange flere kvinnelige journalister der ute, men at de ikke fikk fast jobb.

Si at de faste journalister som slutta sjelden ble erstatta, slik at kjønnsubalansen bare vedvarte - år etter år.

Slik er det heldigvis ikke i Norge i dag. Ikke i nyhetsredaksjonene. Ikke i kulturredaksjonene. Ikke i magasinredaksjonene.

Men slik er det i fotoredaksjonene.

- Et kjempeansvar

- Er det sant? Det er jo helt forferdelig.

Slik reagerer fotosjef Anniken Mohr i Klassekampen, da hun hører tallet på fast ansatte kvinnelige fotojournalister i norske redaksjoner. Hva slags ansvar som ligger på ledelsen når det gjelder å sørge for større variasjon, er hun ikke i tvil om.

- Alt ansvaret.

Hun utdyper:

- Det er jo ingen aviser som klarer seg uten frilansere, så der kan man veie opp noe. Det er et kjempeansvar. Nå utdannes det flere kvinner i fotojournalistikk, så over tid vil vi forhåpentligvis ha et helt annet bilde.

Fotosjef i Klassekampen Anniken Mohr. Foto: Kristine Lindebø

«Det ansettes ikke fotografer». «Vi har ikke råd». «Dette handler om bransjen generelt». «Det gjenspeiler utviklinga de siste årene». «Vi skulle gjerne ha ansatt flere kvinner».

Det er redaktørenes og fotosjefenes svar på at under 20 prosent av fast ansatte fotojournalister i Norge er kvinner. Samtidig er kvinnene i flertall blant studentene på de fem siste kullene på bachelor i fotojournalistikk ved Oslomet.

Mohr mener avisene bør fylle stillingene ved såkalt naturlig avgang, altså ansette nye fotografer når noen går av med pensjon. Det blir for enkelt å si at det ikke var kvinner å ansette før i tida, mener hun.

- Gitt at det alltid vil være behov for foto, så må man ta ansvar og fylle stillingene. Jeg ser jo at de bruker frilansere, og det bør være et tegn på at det bør ansettes.

Balanserer med frilansere

- Det er en ubalanse som ikke er god. Jeg synes fotojournalistikk og journalistikk generelt skal gjenspeile samfunnet vi lever i. Da bør det være en balanse, sier leder for visuell avdeling Eirik Wallem Fossan i Aftenposten.

Leder for visuell avdeling i Aftenposten, Eirik Wallem Fossan. Arkivfoto: Kristine Lindebø

Her jobber seks mannlige og én kvinnelig fotojournalist i faste stillinger, men det har ikke vært ansatt folk på mange år, som Fossan mener forklarer ubalansen. Det er ei utvikling som har skjedd over tid, mener han, og selv om han gjerne skulle, ser han ikke muligheter til å gjøre noe med det. Ikke nå.

Hvis jeg skulle bestemme alene, så skulle jeg ønske meg en gruppe med visuelle journalister som hadde en god og sunn kjønnsbalanse som reflekterer samfunnet.

Eirik Wallem Fossan

Det han gjør er å jobbe aktivt og bevisst for en god balanse blant frilanserne, og i dag har de sju kvinner og seks menn som jevnlig er inne som frilansfotografer. Tidligere i år fikk Aftenposten kritikk for en kontrakt frilansere ble bedt om å skrive under på, om de ville jobbe for dem, som blant annet frilansfotograf Kyrre Lien har kalt et prisdiktat. Fossan sier nå, som da, at de ønsker trygghet for frilanserne de jobber med, og at det også gjelder i ulike situasjoner i livet.

- Det er viktig i Aftenposten at en skal kunne være småbarnsforelder og samtidig mellomleder, journalist eller fotograf. Kjønn og livssituasjon skal ikke påvirke hva slags arbeid du kan gjøre i Aftenposten, sier Fossan.

- Hvis jeg skulle bestemme alene, så skulle jeg ønske meg en gruppe med visuelle journalister som hadde en god og sunn kjønnsbalanse som reflekterer samfunnet. Veldig gjerne med et flertall av kvinner også.

Ikke planer om å ansette

Men fotosjefene bestemmer ikke alene hvor mange fotojournalister de vil ha. Økonomi er ett stikkord her, men også prioriteringer. Dét er det avisenes toppledelse som må svare på.

- Hadde vi skullet rekruttere nye fotografer nå, er selvfølgelig kjønnsbalansen noe vi ville sett på, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten.

Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten. Arkivfoto: Kristine Lindebø

Aftenposten har ikke fått tilskudd av fast ansatte fotografer på mange år, og det er heller ikke planen framover, ifølge nyhetsredaktøren.

- Vi har en god stab med fotografer, som leverer godt og holder kvaliteten vi ønsker. Vi har heller ikke økonomiske rammer for å rekruttere flere, sier hun.

- Hva om over 80 prosent av nyhetsjournalistene var menn. Hvordan ville det påvirka nyhetsjournalistikken i Aftenposten?

- Det er vanskelig å si, fordi det blir hypotetisk, men utgangspunktet er at vi ønsker en variasjon i alder, kjønn, bakgrunn og flere ting. Men hvis bare 50 år gamle menn jobbet i nyhetsavdelinga for eksempel, da hadde vi nok fått en snevrere journalistikk.

- Hadde dere tatt noen grep da?

- Det blir også veldig hypotetisk, men igjen er dette en type arbeid som må skje langsiktig. Hver gang vi rekrutterer må det stå på agendaen hva som skal til for å oppfylle en god balanse.

Også Strøm-Gundersen trekker fram at de er bevisste på dette når de bruker frilansere. Men det at mange redaksjoner bruker frilansere i stedet for å rekruttere er nærmest diskriminerende overfor kvinner med tanke på familieplanlegging, mener flere av de kvinnelige fotojournalistene Journalisten har snakket med.

Til det svarer nyhetsredaktøren:

- Jeg har forståelse for at kvinner som frilanser ønsker stabilitet og en fast tilknytning, men sett fra vårt ståsted har vi ikke rekruttert av de årsakene jeg nevnte. Vi bruker ikke frilansere for å utjevne en ubalanse, men på grunn av kvaliteten de leverer.

Ikke stillbilder alene

Også i VG forklares ubalansen med få ansettelser generelt.

Sjefredaktør Gard Steiro har heller ingen konkrete planer om å ansette flere fotografer med det første. Han tror likevel kommende fotojournalister, både kvinner og menn, har muligheter til å få fast jobb på sikt.

- Det tror jeg de har, men det er mulig at de kan begynne i andre deler av organisasjonen, sier han, og presiserer:

- Fotojournalistikken smelter sammen med andre journalistiske sjangre, og vi snakker ikke lenger om stillbilder alene, men en bredde som også inkluderer, video, animasjoner, levende bilder og mer, sier Steiro.

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Ifølge Steiro jobber VG med mangfold hele tiden, både når det gjelder kjønn og andre faktorer, som alder og kulturell bakgrunn.

Mangfold er viktig for oss, men vi må også se en helhet i dette, og må jobbe med det i hele organisasjonen.

Gard Steiro

Det er viktig i alle journalistiske sjangre, mener han. Så hvordan skal VGs fotojournalistikk for eksempel være relevant for unge kvinner, når mesteparten av bildene tas av mye eldre menn? spør vi.

- Jeg tror det er veldig sammensatt. Jeg tror fotojournalistikken er en del av det å være relevant for yngre, men også tekst, brukeropplevelse, og andre ting. Det handler om det visuelle, mer enn bare den tradisjonelle fotojournalistikken.

- Hva om over 80 prosent av VGs nyhetsjournalister var menn?

- Det tror jeg ville vært uheldig. Det handler ikke bare det ferdige produktet, men også om diskusjonene og arbeidsmiljøet. Mangfold er viktig for oss, men vi må også se en helhet i dette, og må jobbe med det i hele organisasjonen.

Sikker på at det påvirker fotojournalistikken

- Jeg tror nok at utviklinga hadde sett annerledes ut om det ble ansatt fotografer, sier fungerende fotosjef i VG, Annemor Larsen.

Hun leder Norges største fotoavdeling, med 19 fotografer, hvorav to er kvinner i tillegg til henne. Avdelinga har også en høy gjennomsnittsalder. Den siste som ble fast ansatt her var også en mann.

Fungerende fotosjef i VG, Annemor Larsen. Foto: Eskil Wie Furunes

Ubalansen er uheldig, men jeg vil absolutt ikke si at vi er uheldige med de mennene vi har på fotoavdelinga i VG.

Annemor Larsen

- Hadde ei stilling blitt lyst ut i dag, så er jeg 100 prosent sikker på at kjønnsbalanse og diversitet hadde vært viktig, sier Larsen.

- Påvirker ubalansen fotojournalistikken i VG?

- Ja, det vil jeg anta. Vi vet at språk er forskjellig når det kommer til kjønn og alder, så det vil nok også gjelde fotografi som uttrykk. Nei, det er jeg helt sikker på. Ikke bare på uttrykk, men også i valg av kilder og hvordan man forholder seg til de.

- Er det uheldig?

- Ubalansen er uheldig, men jeg vil absolutt ikke si at vi er uheldige med de mennene vi har på fotoavdelinga i VG.

Som VGs første kvinnelige fotosjef skiller hun seg nok litt ut fra sine forgjengere, tror hun. For eksempel er hun ikke så opptatt av teknikk, men mer av folk. At alle skal kunne komme til henne om de har noe på hjertet, og at det skal være stort rom for å spørre og trygt å lære noe nytt.

- Det er kanskje fordi jeg er kvinne, kanskje ikke. Jeg ønsker også å bruke de kvinnene vi har på type jobber som typisk mennene ofte tar.

Tror det vil bedre seg

- Den er for lav, sier redaktør for NTB visuell, Christina Dorthellinger Nygaard, om kvinneandelen i bransjen.

- Men det blir litt urettferdig, fordi det handler mer om ressurser enn andre ting. Det er klart at jeg gjerne skulle ansatt flere kvinner, og flere med flerkulturell bakgrunn, sier hun.

Leder for NTB visuell, Christina Dorthellinger Nygaard. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

I NTB scanpix er to kvinner av elleve og et halvt årsverk. Nygaard ønsker seg en bedre balanse, og tror at bildet vil være annerledes om noen år. Om ti år ser hun for seg minst 30 prosent kvinnelige fotojournalister i faste stillinger i Norge, kanskje mer. I NTB har de stort sett erstattet fotografer som har sluttet eller gått av med pensjon, ifølge Nygaard.

- Det visuelle er i framgang, og jeg vil oppfordre så mange kvinner som mulig til å komme til oss.

- Hvis du skulle ansette noen nå, hvor mye ville du vektlagt kjønn?

- Vi vil alltid gå etter kompetanse først. Samtidig vil jeg strekke meg utrolig langt for at den vi ansetter skal være en kvinne.

- Hva annet gjør dere for å bedre balansen?

- Vi jobber med å utvikle oss og vokse på andre områder. Ved å lansere nye produkter og tjenester, vil det indirekte kunne gjøre at vi får muligheten til å satse mer på våre kjerneområder, som er nyheter i tekst, bilder og video.

Avisen med helt jevn balanse

Det finnes én avis der balansen er helt jevn mellom menn og kvinner i fotoavdelinga. Budstikka har to mannlige og to kvinnelige fotografer. Sjefredaktør Kjersti Sortland mener en flink fotograf ikke er avhengig av kjønn, men er glad for at de har begge.

- Det er noe med måten man håndterer kilder i felt, måten man snakker, og andre egenskaper, som noen ganger er knytta til kjønn. Som redaktør er det fint å ha begge deler å spille på, sier hun.

Lokalavisredaktøren vil ikke skryte av hverken den jevne kjønnsfordelinga eller av antallet fotografer, men sier de også har måttet kutte ned på ei fotoavdeling som tidligere var mye større.

- I all lokaljournalistikk er bildene i hver dags avis kjempeviktige. Det er viktig å dokumentere lokale hendelser. Nå er det i større og større grad journalistene som gjør deler av jobben, men vi er glade for de fotoressursene vi ennå har.

Ansvarlig redaktør Kjersti Sortland i Budstikka. Arkivfoto: Eskil Wie Furunes

NRK: En styrke for vårt produkt

Da NRK Nyheter nylig ansatte to fotojournalister i faste stillinger, var Cicilie S. Andersen én av dem. Hun blir dermed én av 23 kvinner i Norge med fast jobb som fotojournalist, av totalt 110.

- Vi kan jo bare snakke om våre egne forhold, men vi er superglade for at vi har mulighet til å gi fast ansettelse. Det er en styrke for vårt produkt på sikt at en kommer inn og bli en del av redaksjonen, sier redaksjonssjef Christian Grotnes i NRK Nyheter.

Hos dem har det tradisjonelt vært mange yrkesgrupper som jobber med foto på ulike måter, men nå skal alle beherske både fotografering, filming, redigering og direktesendinger - og kalles fotoredigerere som en samlebetegnelse.

Mye tungt utstyr og mye rykking tror Grotnes er noe av forklaringa på at det ikke har vært mange kvinnelige fotografer i NRK tidligere. I dag er de ennå ikke mange, men flere enn før - 16 kvinner og 41 menn.

- Det er veldig positivt at det er flere. Hva en får til handler mer om tankegang, og vi har kvinnelige fotoredigerere som har vært veldig etterspurt i alle avdelinger, sier Grotnes, og understreker:

- De tilfører absolutt positive ting og bidrar til et godt arbeidsmiljø.

Image-text:

Fungerende fotosjef Annemor Larsen i VG leder 17 menn og to kvinner. - Ubalansen er uheldig, men jeg vil absolutt ikke si at vi er uheldige med de mennene vi har på fotoavdelinga i VG, sier hun. Her med Thomas Andreassen og Line Møller. Foto: Eskil Wie Furunes

Les mer

Flere saker fra Journalisten

Sportssjef Eirik Borud i VG reagerer. Real Sociedad nekter VG å snakke med Martin Ødegaard og knytter det til artiklene om farens avtaler med Real Madrid, skriver Medier24.
Journalisten 15.12.2019
- Ser svært alvorlig på hendelsen. ABC Nyheter melder selv at nettsiden ble angrepet av hackere ved 17-tiden fredag. Angrepet rammet både ABC Startsiden og ABC Nyheter.
Journalisten 13.12.2019
Lanseres før påske. Det har gått fem år siden sist. Den siste, fysiske utgaven av fagbladet Journalisten kom ut 19. desember 2014. Men nå kommer Journalisten tilbake på papir.
Journalisten 13.12.2019
Flere av endringene kommer etter dialog med PFU-klager. Nå vil avisen blant annet ikke la annonsører bruke Aftenposten-logo i ekstern markedsføring.
Journalisten 13.12.2019
Trommer, teater, gevær og vodkashots. Slik var det nye journalistiske konseptet.
Journalisten 13.12.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt