Mange som leier ut bolig har fått med seg at de må måle radonverdier i utleieboligen, og gjøre tiltak dersom verdiene er for høye. Slik har det vært siden 2014. Regelen om dette finnes ikke i husleieloven, og det står heller ikke noe annet sted at «utleiere må måle radon». Derimot står det i Strålevernforskriften at man må gjøre tiltak dersom radonnivåene er for høye - og for å finne ut av dette, må man jo måle. Ordlyden i Strålevernforskriften finner vi i kapittel 2, paragraf 6, siste ledd:
«Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv.() dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.»
Men rent praktisk: Hva innebærer dette kravet?
225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!
Tiltaksgrense
For å ta de to grensene først: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) (tidligere Statens Strålevern) opererer med en tiltaksgrense på 100 Bq/m3 (Becquerel per kubikkmeter) og en absolutt grenseverdi på 200 Bq/m3.
I praksis betyr dette at dersom du måler og finner at radonnivået er mellom 101-200 Bq/m3 må du gjøre noe for å få det under 100. Det kan for eksempel være å sørge for bedre lufting, eller installere en radonbrønn. Men hvis du etter tiltak og rimelige forsøk ikke får nivået ned under 100 er det greit.
Eksempel 1: Første gangs måling viser at radonnivået ligger på 180. Du sørger for bedre utlufting, og får nivået ned i 165. Du tetter
