Dataene er fra 2019, og de viser at det er mye å sette fingeren på:
Befolkningen får mer hjelp for psykiske helseplager i noen helseregioner enn i andre.
Tilgangen til psykiske helsetjenester i kommunene er ulik.
Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det.
Ungdommer med samtidige psykiske plager/lidelser og rusmiddelproblemer får ikke god nok behandling.
Den gylne regel, som innebærer at psykisk helse og rusbehandling skal prioriteres over somatiske helsetjenester, er ikke innfridd.
Arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap om behandling av psykiske plager og lidelser er ikke godt nok.
Mange kommuner og poliklinikker i psykisk helsevern sikrer ikke tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørende involvering.
Mange ledere sørger ikke for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring.
De statlige virkemidlene som skal bidra til god kvalitet i tjenestene, kan brukes på en bedre måte.
Her er de fire forholdene Riksrevisjonen mener er den alvorligste kritikken:
Pasienter som bor i områder der ventetidskravene ikke innfris, der det kreves henvisning for å få øyeblikkelig hjelp, og der det ikke tilbys ambulant behandling, risikerer å ikke få hjelp når de trenger det. Hvor lang tid det tar før perso
