Norske forhold
- Jeg synes det er fornuftig med økt vekt på internasjonal publisering. Men samtidig er det en del av forskningen som gjøres i forskningsavdelingen som er mindre egnet til publisering i internasjonale tidsskrifter på høyt nivå. Det kan skyldes at analysene ofte er fokusert på norske forhold, eller at de tar utgangspunkt i bruk av en stor modell, som kan gjøre det vanskelig å publisere.
Han fortsetter: - Noe av det er vel også mulig å publisere internasjonalt. Men man må bruke en del tid på det, og det er gjerne et større spenn mellom den norske rapporten og det man kan publisere internasjonalt enn det er på andre områder, sier han.
- Så du mener SSB legger for mye vekt på denne type publisering.
- Det er mitt inntrykk at ved denne omorganiseringen har vekten på nivå 2-publisering vært for sterk. Det er vanskelig å vurdere utenfra, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med, sier han.
Innenfor vitenskapelig publisering er det to nivåer, nivå 1 og nivå 2. Nivå 2-tidsskrifter er de 20 prosent mest anerkjente tidsskriftene. I de kriteriene som SSBs ansatte vurderes etter, står det at forskerne må ha «evne til å levere anvendt empirisk forskning på høyt vitenskapelig nivå (), normalt dokumentert gjennom flere publikasjoner av slike analyser i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, inkludert nivå-2-tidsskrifter i samfunnsøkonomi ev. sosiologi/demografi/kriminologi, de siste årene.»
Det står videre at publikasjoner de siste årene skal tillegges klart størst vekt, og publikasjoner som er eldre enn 5-8 år normalt ikke skal vektlegges.
Her kan du lese alle kriteriene til SSB.
Professor emeritus Michael Hoel ved Økonomisk institutt er enig med Holden.
- Jeg synes kanskje det er for mye vekting og ensidig vektlegging av nivå 2, sier han.
Hoel minner også om at det er stor variasjon i tidsskriftenes kvalitet.
- Det finnes tidsskrifter på nivå 1 som mange vil mene er bedre enn nivå 2-tidsskrifter. Den inndelingen er litt tilfeldig.
- Ikke interessant for leseren
Han sier at mye av det som gjøres i forskningsavdelingen til SSB ikke egner seg i nivå 2-tidsskrifter.
- Mange viktige problemstillinger for norsk økonomi kan analyseres med veletablerte metoder. Da vil det verken være noe metodemessig nytt og kanskje også særnorske problemstillinger. Det vil ikke være noe interessant for leseren, mener han.
Steinar Holden synes imidlertid at også SSB-forskerne skal publisere i gode tidsskrifter. - Det er en god kvalitetskontroll. Jeg synes det virker som riktig å ha som mål at alle forskere skal kunne publisere i gode tidsskrifter av og til. Men dersom kravet er nivå i løpet av de siste fem år, blir det veldig mekanisk. Det er også gode tidsskrifter på nivå 1, som også vil fungere som kvalitetskontroll og mulighet for tilbakemelding.
Image-text:
Statistisk sentralbyrås lokaler i Akersveien i Oslo. Foto: Jørgen Svarstad
Statistisk sentralbyrås lokaler i Akersveien i Oslo.
Professor Steinar Holden synes kravene til publisering som SSB stiller til sine forskere, virker for mekanisk.
Michael Hoel
Extra-info:
Fakta
Nivå 1 og nivå 2
Vitenskapelige publiseringskanaler er inndelt i nivå 1 og nivå 2. Nivå 2 er regnet for å ha høyest kvalitet og prestisje.
Publisering i nivå 2-tidsskrifter gir flere såkalte publiseringspoen enn publisering på nivå 1. Publiseringspoeng utløser penger fra staten.
