400 millioner kroner til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedium
40,3 millioner kroner til samiske aviser
22,2 millioner kroner til lokale lyd- og bildemedium
21,5 millioner kroner til innovasjon og utvikling
6 088 millioner kroner til NRK i 2023. I tillegg kommer 732 millionar kroner som skal dekke NRKs utgifter til merverdiavgift.
For 2024-2026 foreslår regjeringa å justere bevilgningene til de direkte mediestøtteordningene og NRK i tråd med pris- og lønnsvekst.
For første gang er det i budsjettet lagt opp til fireårige styringssignaler i mediepolitikken. Denne delen av Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett tar blant annet for seg rammene for mediestøtten, NRK og kommersiell allmennkringkasting.
- I Norge har vi tilgang på et mangfold av medium uansett hvor i landet vi bor. Slik vil vi også ha det framover, og da må styresmaktene legge til rette for det. Ved å fastsette fireårige styringssignal, gir vi mer forutsigbare rammer for media, sier kulturminister Anette Trettebergstuen i en pressemelding.
Endringer i pressestøtten
Tidligere i år sendte regjeringen på høring et forslag til endringer i produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier, bedre kjent som pressestøtten. Endringene kan åpne opp for at flere medier kan kvalifisere seg til støtte, mens andre medier risikerer å få betraktelig mindre støtte enn i dag.
I dagens budsjettfremlegging skriver departementet at man tar sikte på at den nye forskriften får virkning for tildeling av produksjonstilskudd i 2023. Det er imidlertid ikke klart hvilke endringer regjeringen vil foreslå i dagens forskrift.
Vil justere NRK-plakaten
Regjeringen foreslår også justeringer i NRK-plakaten, som fastsetter de overordnede kravene til NRKs allmennkringkastingoppdrag.
Justeringene som nå foreslår, innebærer blant annet å gjøre beredskapsforpliktelsene til NRK plattformuavhengig. Videre vil regjeringen skjerpe kravet til musikk og gjøre språkforpliktelsene tydeligere.
NRKs plikt til å sende minst 40 prosent norsk musikk blir utvidet til å omfatte de aller fleste av radiokanalane. Videre blir det presisert at NRK skal tilby innhald både på samisk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.
31. desember 2023 går den kommersielle allmennkringkastingsavtalen mellom staten og TV 2 ut. Regjeringen varsler at det vil bli lyst ut en ny avtale - og at avtalen nå blir utvidet til vare åtte år, mot fem år i dag.
Avtalen innebærer blant annet krav til å levere nyhetsprogrammer, program for barn og unge og norsk og samisk film og tv-drama.
Foreståelse
- Vi har forståelse for at det i et trangt budsjett som 2023 ikke var rom for ikke gi mer støtte til mediene. Vi er glade for at de har lagt inn justeringer for pris og lønnsvekst sånn at man ikke får et kutt her, sier Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag til Journalisten.
- Så er vi mer bekymra for de fireårige styringssignalene som legger opp til det samme. Vi ser ikke helt at de bevilgningene og justeringene samsvarer med de ambisjonene som regjeringa har i Hurdalsplattformen for mediene.
NJ-lederen mener at det er godt dokumentert at deler av mediene vil ha behov for mer mediestøtte dersom vi skal opprettholde dagens mediemangfold.
- Mediestøtten må være behovsprøvd sånn at de ikke er antall søkere som avgjør hvor mye støtte du får, men at det bli ren omfordeling av enkelte støttetiltak.
Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser, fryktet at budsjettet skulle være verre.
- Slik som verden ser ut i dag så hadde vi fryktet et strammere budsjett, men vi syns dette ser bra ut. Vi ser at pressestøtten er inflasjonsjustert og det setter vi pris på. Vi er glade for videreføring av innovasjonsstøtten og redusert egenandel, noe som er svært viktig for lokalavisene, sier LLA-sjefen - og legger til:
- Så selv om vi har tøffe tider i vente, så kommer vi til å klare dette fint.
Image-text:
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på vei fra Finansdepartementet til Stortinget i dag.
Foto: Hanna Johre / NTB
