I skolen
06.06.2023
- Også den som kommer med hatefulle ytringer, skal føle seg ivaretatt, sier Mishell Akhtar Shakar. Siden hun var 16 har hun lært unge å bruke ord i stedet for å slåss.
- Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle være der jeg er nå. Jeg opplever at min vei har vært skapt litt av tilfeldigheter, sier Mishell Akhtar Shakar.
Under oppveksten på 90-tallet opplevde hun både rasisme og frykt for nynazister som en av få mørkudete i et blendahvitt skolemiljø på Nordstrand i Oslo. I dag er Mishell Akhtar Shakar leder av den minoritetspolitiske tankesmia Minotenk, som driver kunnskapsformidling om likestilling og inkludering og årsaker og konsekvenser av utenforskap, diskriminering og rasisme.
Arbeid mot ekstremisme og radikalisering
Til daglig jobber Mishell Akhtar Shakar som læringsmiljøkoordinator ved Kuben videregående skole i Oslo. På skolen er hun en av de aller første som blir kontaktet hvis elever blir utsatt for rasistiske eller hatefulle ytringer. Det er også hun som kontakter skolens radikaliseringskontakt i politiet når skolen trenger hjelp i vanskelige saker.
- Jeg tror skolen er en viktig arena for å forebygge radikalisering og for å hindre at sårbare elever havner i feil miljøer. Vi jobber kjempemye for at alle skal føle seg inkludert og for å hindre utenforskap. Derfor er det viktig at også den som kommer med hatefulle ytringer føler seg ivaretatt. Å komme med hatefulle ytringer er et rop om et eller annet. Skolen skal forberede elevene til arbeidslivet eller videre studier og det vil få konsekvenser for dem senere i livet å komme med hatefulle ytringer, sier Mishell Akhtar Shakar.
Etter terrorangrepet i Paris i 2015 opplevde skolen mye sinne og frustrasjon blant minoritetselever med muslimsk bakgrunn. De ble opprørt av den massive støtten til det franske folk mens terrorhandlingen i Beirut, som skjedde omtrent på samme tid, knapt ble nevnt. De rettet sinnet mot hvite medelever med ytringer som «De fortjener det!» og «Hvorfor skal jeg bry meg om at de franske dør?»
I en artikkel i boka «Ekstremisme - fenomen og forebygging», utgitt av Minotenk, forteller Akhtar Shakar hvordan skolen håndterte situasjonen.
Mange lærere på skolen ble bekymret og syntes ytringene var ubehagelige. Situasjonen ble tatt opp klassevis og en rådgiver med kompetanse på området åpnet for dialog hvor elevene fikk komme med ytringer og stille spørsmål.
«Samtalen ble til tider litt amper, men ved å stille de riktige refleksjonsspørsmålene og ved å ta ytringene og ordene som ble brukt seriøst, dempet det seg raskt igjen, og diskusjonen ble god,» skriver Akhtar
Les opprinnelig artikkelUnder oppveksten på 90-tallet opplevde hun både rasisme og frykt for nynazister som en av få mørkudete i et blendahvitt skolemiljø på Nordstrand i Oslo. I dag er Mishell Akhtar Shakar leder av den minoritetspolitiske tankesmia Minotenk, som driver kunnskapsformidling om likestilling og inkludering og årsaker og konsekvenser av utenforskap, diskriminering og rasisme.
Arbeid mot ekstremisme og radikalisering
Til daglig jobber Mishell Akhtar Shakar som læringsmiljøkoordinator ved Kuben videregående skole i Oslo. På skolen er hun en av de aller første som blir kontaktet hvis elever blir utsatt for rasistiske eller hatefulle ytringer. Det er også hun som kontakter skolens radikaliseringskontakt i politiet når skolen trenger hjelp i vanskelige saker.
- Jeg tror skolen er en viktig arena for å forebygge radikalisering og for å hindre at sårbare elever havner i feil miljøer. Vi jobber kjempemye for at alle skal føle seg inkludert og for å hindre utenforskap. Derfor er det viktig at også den som kommer med hatefulle ytringer føler seg ivaretatt. Å komme med hatefulle ytringer er et rop om et eller annet. Skolen skal forberede elevene til arbeidslivet eller videre studier og det vil få konsekvenser for dem senere i livet å komme med hatefulle ytringer, sier Mishell Akhtar Shakar.
Etter terrorangrepet i Paris i 2015 opplevde skolen mye sinne og frustrasjon blant minoritetselever med muslimsk bakgrunn. De ble opprørt av den massive støtten til det franske folk mens terrorhandlingen i Beirut, som skjedde omtrent på samme tid, knapt ble nevnt. De rettet sinnet mot hvite medelever med ytringer som «De fortjener det!» og «Hvorfor skal jeg bry meg om at de franske dør?»
I en artikkel i boka «Ekstremisme - fenomen og forebygging», utgitt av Minotenk, forteller Akhtar Shakar hvordan skolen håndterte situasjonen.
Mange lærere på skolen ble bekymret og syntes ytringene var ubehagelige. Situasjonen ble tatt opp klassevis og en rådgiver med kompetanse på området åpnet for dialog hvor elevene fikk komme med ytringer og stille spørsmål.
«Samtalen ble til tider litt amper, men ved å stille de riktige refleksjonsspørsmålene og ved å ta ytringene og ordene som ble brukt seriøst, dempet det seg raskt igjen, og diskusjonen ble god,» skriver Akhtar
