Det er rundt 100.000 polakker registrert bosatt i Norge, men Stylo tror antallet fort kan bli det dobbelte om alle med tilknytning til landet gjennom bemanningsbyråer og sesongarbeid regnes med. De aller fleste menn med polsk bakgrunn er i arbeid, litt færre av kvinnene. - Mange gjør det bra og er strålende fornøyd med det meste. Det gjelder særlig dem som jobber i skikkelige bedrifter som behandler norske og polske arbeidere likt. Lærere, barnehagelærere, leger og folk i mange andre yrker som ikke er manuelt arbeid, føler at de blir satt pris på. Å leve her med familien er bra, sier Stylo.
- Norske arbeidsgivere elsker øst-europeere
- Vi ville manglet folk til å gjøre alle jobbene
Baksiden av medaljen
Den polske klubben kontaktes likevel av mange som trenger hjelp, men som ofte henvises til Caritas, som har mulighet for å gi juridisk hjelp. -I Caritas gir vi råd i alle livets faser, men det meste handler om arbeidsliv, arbeidslivskriminalitet, menneskehandel i arbeidslivet, utenforskap på generelt grunnlag, mye relatert til fysisk og psykisk helse, rus og psykiatri, arbeidsulykker, yrkessykdommer og yrkesskader. Nå har vi mange henvendelser fra eldre polske arbeidere, sier hun. - Utenlandske arbeidere er overrepresentert i arbeidsulykker og dødsulykker på jobben, sier Maciczak.
Edith Stylo forteller om mye snusk og utnytting i det private renholdmarkedet, også ved at polakker utnytter polakker. Men oppdragsgivere er villige til å betale svart, særlig i rike områder i Oslo. - Oppdragsgiverne benytter ikke engang forskriften "Lønnsarbeid i hjemmet", som sier at når lønnen ikke overstiger 60.000 kroner i året, så slipper de å betale arbeidsgiveravgift. Blant renholdere i Norge er de polske blant de høyest utdannede. Kvinner i renholdsbransjen jobber langt under sitt utdanningsnivå, kanskje fordi de er dårlige i norsk. De er flinke i jobben og tar til takke med de jobbene de får. Men det fins eksempler på at de jobber gratis i prøvetiden, og blir lovet kontrakter de aldri får. Mange tilkallingsvakter får det de kaller "søppelkontrakter", som ikke har noen reell verdi når det gjelder arbeidstid og arbeidsmengde. Vi hører at de må betale for å få oppdrag, eller må betale deler av lønnen tilbake til arbeidsgiver. - Det juridiske verktøyet er der, men det blir ikke brukt, sier Maciczak.
Mangler viktig informasjon
- Mange polakker mangler saklig informasjon om lov og rett i arbeidslivet, på grunn av manglende norskkunnskaper. De trenger bedre opplæring i HMS i tillegg til at norskkurs og kompetanseheving er viktig. Arbeidsgivere bryter loven og myndighetene ser bort fra regelverket. Polakkene kjenner ikke reglene. Arbeidsinnvandrere har dessuten ikke rett til gratis norskkurs med samfunnskunnskap kurs er dyrt og mange jobber på tider av døgnet som ikke lar seg forene med å gå på kurs. Eller de er tilkallingsvikarer og vet ikke når de skal på jobb neste gang, sier Stylo.
Den polske klubben ser et stort behov for informasjon rettet mot dem med dårlige norskkunnskaper. - Vi har derfor inngått avtale med radiokanalen Voice of Oslo om en to timers Radio Polonia-sending fra klokka 19-21 på torsdager fra midten av januar. Sendingen blir mulig å høre på både FM og DAB på frekvensen 105,8. I sendingene vil vi snakke om arbeidsnorsk, ha en juss-kafé med jurister, ha kulturnyheter fra Norge og musikk. Radioen skal drives av frivillige i klubben, sier hun.
Aldring og pensjon
- Det er flere polakker her som nærmer seg pensjonsalder eller som ønsker å slutte å jobbe. De fleste oppnår ikke 40 års botid og full folketrygd i Norge. Personer over 67 år kan søke om supplerende stønad, som tilsvarer norsk minstepensjon. For å få det må de ha midlertidig eller permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap og være bosatt i Norge. For å få norsk statsborgerskap må de etter nye regler ha kurs i 300 timer norsk og 50 timer samfunnsfag. Dersom de får pensjon fra Polen, vil tilsvarende beløp bli trukket fra den supplerende stønaden. Dette kan bli en tikkende bombe. Mange risikerer å leve på siden av det norske samfunnet, når de ikke jobber lenger, sier Edith Stylo. Tomasz Maciczak sier han har sett mange som har fått helseskader. -Det er det polske samfunnet som til slutt vil måtte bære kostnadene for arbeidsskader påført under svart arbeid i Norge. Arbeidstakerne har ikke betalt skatt til verken Polen eller Norge, sier han.
Fakta
Polakker til Norge
Av ulike årsaker er polakkene kommet til Norge i særlig tre omganger:
politiske flyktninger på 1980-tallet
sesongarbeidere på 1990-tallet
EØS-innvandrere fra 2004
Fagforbundet Solidaritet i Polen ble grunnlagt i 1980 og spilte en viktig rolle i det kommunistiske regimets sammenbrudd. Forbundet og senere partiet Solidaritet, ble ledet av Lech Walesa som fikk Nobels fredspris i 1983 og var president i Polen fra 1990-1995.
