Norsk Landbruk
30.05.2024
Det er en risiko for at dyra forviller seg ut av beiteområdet, enten det er inngjerdet eller ikke. Men har du egentlig plikt til å gjerde inn innmarksbeitet ditt? Eller er det naboen som må gjerde inn hagen sin? Og hva med utmarksbeite?
Denne artikkelen er skrevet for Norsk Landbruk av Advokatfirmaet Responsa og vil ta for seg når du har rett og plikt til å gjerde mot naboeiendommer, samt hvilke konsekvenser det kan få dersom husdyra forviller seg inn på naboens eiendom.
I dag finnes det ikke lenger noen generell gjerdeplikt - verken for deg som har husdyr eller for naboen som ikke ønsker dyr inn på sin eiendom. Selv om det ikke finnes noen generell gjerdeplikt, kan du etter omstendighetene både ha en rett og en plikt til å holde gjerde. Gjerderetten og -plikten kan følge av flere ulike rettsgrunnlag. Det mest praktiske er grannegjerdeloven (Lov om grannegjerde), eller private rettsforhold, slik som avtale, skylddelingsforretning, utskifting o.l.
Mange av dagens gjerdeordninger har grunnlag i eldre avtaler eller skylddelingsforretninger. Felles for privatrettslige gjerdeordninger er at en eventuell gjerdeplikt og omfanget av denne, må avklares på bakgrunn av stiftelsesgrunnlag og hvordan det har blitt praktisert opp gjennom årene.
Dersom du og naboen er enige om innhold og kostnadsfordeling, står dere fritt til å etablere nye gjerdeordninger. Dere står også fritt til å avtale gjerdeordninger som erstatter de gamle.
GRANNEGJERDELOVEN
Dersom du ikke kommer til enighet med naboen, er det grannegjerdeloven som bestemmer om du som grunneier eller beiterettshaver, enten har gjerderett eller gjerdeplikt.
Grannegjerdeloven regulerer gjerdehold mellom granner, altså naboer. Loven gjelder for det første for gjerder som fungerer som skille mellom ulike eiendommer. Også innehavere av beiteretter anses for å være naboer i lovens forstand, slik at o
Gå til medietI dag finnes det ikke lenger noen generell gjerdeplikt - verken for deg som har husdyr eller for naboen som ikke ønsker dyr inn på sin eiendom. Selv om det ikke finnes noen generell gjerdeplikt, kan du etter omstendighetene både ha en rett og en plikt til å holde gjerde. Gjerderetten og -plikten kan følge av flere ulike rettsgrunnlag. Det mest praktiske er grannegjerdeloven (Lov om grannegjerde), eller private rettsforhold, slik som avtale, skylddelingsforretning, utskifting o.l.
Mange av dagens gjerdeordninger har grunnlag i eldre avtaler eller skylddelingsforretninger. Felles for privatrettslige gjerdeordninger er at en eventuell gjerdeplikt og omfanget av denne, må avklares på bakgrunn av stiftelsesgrunnlag og hvordan det har blitt praktisert opp gjennom årene.
Dersom du og naboen er enige om innhold og kostnadsfordeling, står dere fritt til å etablere nye gjerdeordninger. Dere står også fritt til å avtale gjerdeordninger som erstatter de gamle.
GRANNEGJERDELOVEN
Dersom du ikke kommer til enighet med naboen, er det grannegjerdeloven som bestemmer om du som grunneier eller beiterettshaver, enten har gjerderett eller gjerdeplikt.
Grannegjerdeloven regulerer gjerdehold mellom granner, altså naboer. Loven gjelder for det første for gjerder som fungerer som skille mellom ulike eiendommer. Også innehavere av beiteretter anses for å være naboer i lovens forstand, slik at o
