Bondebladet
21.12.2023
Etter at John Olav Neraunet ble med på Tines grovfôrprogram, har kraftfôrbruket gått ned og proteinprosenten i fôret gått opp.
Da Tine Rådgiving fikk i oppdrag fra styret i Tine å øke norskandelen i fôret, utviklet de et grovfôrprogram.
I fjor var den første ordinære runden. John Olav Neraunet i Indre Fosen var en av dem som meldte seg på.
- Jeg ble med i grovfôrprogrammet for å få bedre grovfôrkvalitet, få ned kraftfôrforbruket og få bedre lønnsomhet i driften, forteller han.
Neraunet har melkekvote på 280 tonn, og produserer i tillegg korn. Han tok over gården etter faren i 2018.
- Jeg prøvde å gjøre likeeins som han, forteller Neraunet.
Men verden hadde endret seg, oppdaget han raskt.
- Klimaet har forandra seg der jeg bor. Det har blitt tre uker lenger vekstsesong siden faren min starta, sier Neraunet.
Det varierte om han tok to eller tre slåtter, uten at det var planlagt. Melkebonden ønsket å gå over til å bevisst slå tre slåtter, og gjødsle deretter.
Gjennom grovfôrprogrammet fikk melkebonden bekreftelse.
- Jeg ble mer overbevist om at jeg hadde gjort det rette valget, forteller han.
Fra 33 til 26
I grovfôrprogrammet har man tolv timer individuell rådgivning med en rådgiver. Neraunets rådgiver var Esten Bruheim.
I tillegg er det fire nasjonale fagmøter på teams, og fire møter i en erfaringsgruppe, der man møter andre bønder.
Neraunet var med på grovfôrprogrammet både i fjor og i år.
- Vi er nesten den samme erfaringsgruppa i år som i fjor, med meget positive erfaringer, forteller melkebonden.
- Hvorfor er du med i to år? - Egentlig skulle jeg vært med i fem år, for å se hvilke resultat enga gir.
- Er ikke det dyrt? - Nei, med det vi sitter igjen med på slutten av året når vi evaluerer fôrprøvene våre, er det ikke dyrt. Vi har fått veldig mye ut av det.
- Vi brukte 33 kilo kraftfôr per 100 kilo energikorrigert melk i 2018, det første året jeg drev. Da hadde jeg båsfjøs. Ytelsen var 8300 liter. I 2020 begynte jeg å melke i løsdrift, med robot. I toppåret 2021 lå vi på en ytelse på 10 000 liter med 32 kilo kraftfôr, men da så vi at utskiftingsprosenten ble ganske høy. Det var hardt å være
Gå til medietI fjor var den første ordinære runden. John Olav Neraunet i Indre Fosen var en av dem som meldte seg på.
- Jeg ble med i grovfôrprogrammet for å få bedre grovfôrkvalitet, få ned kraftfôrforbruket og få bedre lønnsomhet i driften, forteller han.
Neraunet har melkekvote på 280 tonn, og produserer i tillegg korn. Han tok over gården etter faren i 2018.
- Jeg prøvde å gjøre likeeins som han, forteller Neraunet.
Men verden hadde endret seg, oppdaget han raskt.
- Klimaet har forandra seg der jeg bor. Det har blitt tre uker lenger vekstsesong siden faren min starta, sier Neraunet.
Det varierte om han tok to eller tre slåtter, uten at det var planlagt. Melkebonden ønsket å gå over til å bevisst slå tre slåtter, og gjødsle deretter.
Gjennom grovfôrprogrammet fikk melkebonden bekreftelse.
- Jeg ble mer overbevist om at jeg hadde gjort det rette valget, forteller han.
Fra 33 til 26
I grovfôrprogrammet har man tolv timer individuell rådgivning med en rådgiver. Neraunets rådgiver var Esten Bruheim.
I tillegg er det fire nasjonale fagmøter på teams, og fire møter i en erfaringsgruppe, der man møter andre bønder.
Neraunet var med på grovfôrprogrammet både i fjor og i år.
- Vi er nesten den samme erfaringsgruppa i år som i fjor, med meget positive erfaringer, forteller melkebonden.
- Hvorfor er du med i to år? - Egentlig skulle jeg vært med i fem år, for å se hvilke resultat enga gir.
- Er ikke det dyrt? - Nei, med det vi sitter igjen med på slutten av året når vi evaluerer fôrprøvene våre, er det ikke dyrt. Vi har fått veldig mye ut av det.
- Vi brukte 33 kilo kraftfôr per 100 kilo energikorrigert melk i 2018, det første året jeg drev. Da hadde jeg båsfjøs. Ytelsen var 8300 liter. I 2020 begynte jeg å melke i løsdrift, med robot. I toppåret 2021 lå vi på en ytelse på 10 000 liter med 32 kilo kraftfôr, men da så vi at utskiftingsprosenten ble ganske høy. Det var hardt å være
