Utdanning
09.12.2016
«PISA er historien om hvordan internasjonale sammenlikninger har globalisert utdanningspolitikken, noe vi tidligere har oppfattet som landenes eget anliggende».
Dette utsagnet kommer ikke fra kritikere av elevtesten PISA. Det kommer fra Andreas Schleicher (2013), lederen av OECDs PISA-prosjekt. Det er de første ordene i hans presentasjon av PISA i en såkalt «TED talk». TED-foredrag (Technology, Entertainment, Design) er anerkjente og ofte brukte kilder for presentasjoner. De legges gratis på nett og brukes mye i undervisning.
Schleicher er tydelig stolt av at PISA styrer den globale skolepolitikken. Og han bygger på OECDs egne analyser. De har laget en systematisk gjennomgang av hvilken innflytelse PISA har hatt i ulike land, The Policy Impact of PISA. Allerede i sammendraget slås det fast at «PISA-resultater har påvirket skolereformer i de aller fleste deltakerlandene [... ] PISA er blitt en nesten global standard, og brukes nå i mer enn 65 land.. » (Breakspear 2013, min overs. ) OECD og PISA er altså stolte av at de påvirker skolepolitikken i nær sagt alle land. Kanskje ikke så merkelig, for PISA er først og fremst et politisk prosjekt. Det er politisk og normativt. Gjennom PISA vil OECD fortelle landene hva som er viktig i skolen og hvilken politikk de bør føre, og rådene blir i stor grad fulgt.
Norske utdanningspolitikere hevder, og tror kanskje, at utdanningspolitikken blir formet av oss selv, og slett ikke av internasjonale målinger og sammenlikninger. I en viktig bok med mange ulike bidrag om norsk skolepolitikk vises det tydelig hvordan ideer fra OECD, EU og andre aktører påvirker vår politikk og diskusjon gjennom sine ideer, rapporter og anbefalinger (Røvik mfl. 2014).
6. desember får vi en ny runde med PISA-resultater. Journalister og politikere har da ventet i spenning på dommens dag, da PISA skiller taperne fra vinnerne. 29. november kommer det resultater også fra Timss, den andre store internasjonale undersøkelsen. Begge disse studiene dreier seg om matematikk og naturfag, men oppfattes av mange som en totalvurdering av norsk skole.
At det på én uke kommer to internasjonale studier av samme fag, kan lett skape forvirring både i pressen og blant politikere. I skrivende stund ser jeg det ikke som usannsynlig at PISA og Timss vil gi to nokså ulike resultater og «budskap». Da er det viktig å være klar over likheter og ikke minst ulikheter mellom de to studiene.
Timss og PISA: Likheter og ulikheter
Mye er felles for Timss og PISA: Begge er utvalgsundersøkelser der man tester et representativt utvalg av elever i hver populasjon, ofte om lag 5000. Ved at både Timss og PISA har vært gjennomført en rekke ganger tidligere, og mange oppgaver beholdes fra en studie til den neste, vil man kunne si noe om utviklingen over tid.
Felles for Timss og PISA er også at testene er anonyme og samles inn etter at de besvart. Elevene får aldri anledning til å diskutere oppgavene i etterkant. Det hadde for øvrig vært vanskelig, for elevene har i liten grad svart på de samme spørsmålene. Man benytter nemlig såkalt roterte tester. Til sammen er det om lag ti timers oppgaver, men hver enkelt elev svarer i løpet av to timer på bare et lite utvalg av disse. Slik kan man få en bredere dekning av faglig innhold. Resultatene publiseres omtrent ett og et halvt år etter testingen.
Verken Timss eller PISA sier noe om den enkelte elev, klasse eller skole. Det gis ikke, og kan heller ikke gis, tilbakemeldinger til andre enn landenes nasjonale myndigheter. Slik sett er både Timss og PISA uten betydning for elever, lærere og skoler, men begge er såkalte «høy innsats»-tester for regjeringene. Blir resultatene bra, tar regjeringen det ofte til inntekt for sin politikk, går det dårlig, skylder man på forrige regjering. Ofte blir dette en slags svarteper-lek. I Sverige skyldte Folkpartiets skoleminister Jan Björklund på forrige re
Gå til medietSchleicher er tydelig stolt av at PISA styrer den globale skolepolitikken. Og han bygger på OECDs egne analyser. De har laget en systematisk gjennomgang av hvilken innflytelse PISA har hatt i ulike land, The Policy Impact of PISA. Allerede i sammendraget slås det fast at «PISA-resultater har påvirket skolereformer i de aller fleste deltakerlandene [... ] PISA er blitt en nesten global standard, og brukes nå i mer enn 65 land.. » (Breakspear 2013, min overs. ) OECD og PISA er altså stolte av at de påvirker skolepolitikken i nær sagt alle land. Kanskje ikke så merkelig, for PISA er først og fremst et politisk prosjekt. Det er politisk og normativt. Gjennom PISA vil OECD fortelle landene hva som er viktig i skolen og hvilken politikk de bør føre, og rådene blir i stor grad fulgt.
Norske utdanningspolitikere hevder, og tror kanskje, at utdanningspolitikken blir formet av oss selv, og slett ikke av internasjonale målinger og sammenlikninger. I en viktig bok med mange ulike bidrag om norsk skolepolitikk vises det tydelig hvordan ideer fra OECD, EU og andre aktører påvirker vår politikk og diskusjon gjennom sine ideer, rapporter og anbefalinger (Røvik mfl. 2014).
6. desember får vi en ny runde med PISA-resultater. Journalister og politikere har da ventet i spenning på dommens dag, da PISA skiller taperne fra vinnerne. 29. november kommer det resultater også fra Timss, den andre store internasjonale undersøkelsen. Begge disse studiene dreier seg om matematikk og naturfag, men oppfattes av mange som en totalvurdering av norsk skole.
At det på én uke kommer to internasjonale studier av samme fag, kan lett skape forvirring både i pressen og blant politikere. I skrivende stund ser jeg det ikke som usannsynlig at PISA og Timss vil gi to nokså ulike resultater og «budskap». Da er det viktig å være klar over likheter og ikke minst ulikheter mellom de to studiene.
Timss og PISA: Likheter og ulikheter
Mye er felles for Timss og PISA: Begge er utvalgsundersøkelser der man tester et representativt utvalg av elever i hver populasjon, ofte om lag 5000. Ved at både Timss og PISA har vært gjennomført en rekke ganger tidligere, og mange oppgaver beholdes fra en studie til den neste, vil man kunne si noe om utviklingen over tid.
Felles for Timss og PISA er også at testene er anonyme og samles inn etter at de besvart. Elevene får aldri anledning til å diskutere oppgavene i etterkant. Det hadde for øvrig vært vanskelig, for elevene har i liten grad svart på de samme spørsmålene. Man benytter nemlig såkalt roterte tester. Til sammen er det om lag ti timers oppgaver, men hver enkelt elev svarer i løpet av to timer på bare et lite utvalg av disse. Slik kan man få en bredere dekning av faglig innhold. Resultatene publiseres omtrent ett og et halvt år etter testingen.
Verken Timss eller PISA sier noe om den enkelte elev, klasse eller skole. Det gis ikke, og kan heller ikke gis, tilbakemeldinger til andre enn landenes nasjonale myndigheter. Slik sett er både Timss og PISA uten betydning for elever, lærere og skoler, men begge er såkalte «høy innsats»-tester for regjeringene. Blir resultatene bra, tar regjeringen det ofte til inntekt for sin politikk, går det dårlig, skylder man på forrige regjering. Ofte blir dette en slags svarteper-lek. I Sverige skyldte Folkpartiets skoleminister Jan Björklund på forrige re
