Flere klager handlet om bilder denne gang. Særlig én sak var prinsipielt interessant, det var en klagesak mot Rakkestad Avis.
Avisen hadde publisert en bildeserie av barn som koste seg i snøen og på skøyteisen. Ett av bildene var av et ti år gammelt barn som også ble omtalt med fullt navn. Bildet var nøytralt, og barnet selv hadde samtykket til publiseringen.
Klager var mor til barnet. Hun reagerte prinsipielt på at avisen publiserte bildet med fullt navn uten å ta kontakt og be om samtykke til publiseringen. Klager minnet om at barn kan leve under ulik form for beskyttelse, være i sårbare situasjoner, etc. noe ikke avisene kan vite uten å forhøre seg med foresatte.
PFU var enig med klager. Selv om publiseringen ikke har medført eller vil gi noen uheldige konsekvenser for barnet, mente PFU at avisens håndtering ikke var i tråd med god presseskikk. Dette fordi avisens manglende informasjonsinnhenting innebar at redaksjonen ikke hadde vurdert potensielle konsekvenser tilstrekkelig før publisering, noe som VVP 4.8 ber mediene om.
Opptak av PFUs behandling av saken:
Bilder fra begravelse
Også en annen sak som handlet om publisering av bilder, ble felt i onsdagens møte. Her var det en mor som klaget, og klagen gjaldt hennes avdøde datter. Trønder-Avisa publiserte en reportasje der en far fortalte om krisehjelpen han hadde fått fra kommunen da datteren døde etter et selvmordsforsøk. Avisen var til stede i begravelsen og tok bilder, som ble publisert. Mor og far bor ikke sammen, og mor reagerte på bildene fra begravelsen, da hun ikke var orientert om redaksjonens tilstedeværelse og publisering.
Avisa hadde imidlertid handlet i god tro, og vært i kontakt med far og presten, men det hadde skjedd en glipp slik at mor var ikke blitt orientert. PFU mente at klager hadde blitt utsatt for en unødig tilleggsbelastning ved at hun ikke hadde blitt orientert, noe det er avisens ansvar å forsikre seg om, jf. VVP 3.9.
Opptak av PFUs behandling av saken:
Bilde av fosterbarn
En tredje sak om bildebruk var i en klagesak mot Moss Avis. I dette tilfellet gjaldt det en artikkel om vedsalg, der vedbonden og et barn var avbildet.
I bildeteksten ble det opplyst at barnet var mannens fosterdatter. Mannens fulle navn, samt fosterdatterens fornavn og alder, var opplyst i bildeteksten. I dette tilfellet var det barnets biologiske mor som reagerte på omtalen av barnet som fosterbarn, noe hun mente kunne skade barnet.
I dette tilfellet merket PFU seg at avisen hadde gjort et forarbeid: Fosterfar, som barnets foresatt, hadde gitt sitt samtykke til publiseringen. Når det er sagt, skal mediene uavhengig av samtykke gjøre en selvstendig vurdering av hvorvidt en publisering likevel kan være uheldig for barnet, både på kort og lang sikt. PFU mente at publiseringen i dette tilfellet var i tråd med VVP 4.8. PFU konkluderte med at det publiserte ikke representerte en presseetisk krenkelse av barnet.
Bilder av barn og slakting av dyr
En annen sak, som også gjaldt bilder av barn, var en sak i avisa Hordaland om slakting. Klageren, en far, reagerte på omtalen og spesielt bildebruken av sønnen.
Klager opplyste at han trodde avisen skulle skrive en liten sak om pølseproduksjon. I stedet ble det en større sak om slakting av dyr. Far og sønn ble avbildet som tilskuere på avisens forside og eksponert over flere sider inne i avisen.
PFU uttrykte forståelse for at klager reagerte, men mente dette likevel ikke innebar et overtramp. Det var ingen tvil om at journalisten var der for å lage en reportasje, og at klager forstod at slaktingen ville bli et tema, samt at barna som var tilskuere ville bli avbildet.
PFU kunne ikke se at mediene hadde opptrådt på en måte som skulle tilsi noe overtramp. Også her mente PFU at omtalen og bildebruken av klagers sønn ikke hadde slike negative konsekvenser at publiseringen var et brudd på VVP 4.8.
Opptak av PFUs behandling av saken:
Opphavsrett er ikke PFUs oppgave
En femte og siste sak der bildebruk ble et tema, var en klage mot Bømlo-nytt. Klager hadde sendt avisen et bilde av en båt til bruk i en mer positiv reportasje, men bildet ble senere benyttet i en artikkel om en konflikt bedriften var involvert i. PFU påpekte her at spørsmål om opphavsrett (det juridiske) ligger utenfor PFUs mandat å vurdere. Presseetisk sett var det greit å publisere bildet.
I denne saken ble også innholdet i en samtidig imøtegåelse diskutert. Avisen mente at man ikke må innhente «tilsvar på tilsvar». Her var PFU prinsipielt uenig: Inneholder en samtidig imøtegåelse nye, sterke beskyldninger av faktisk art, som ikke er svart opp i artikkelen ellers, må man igjen gi den angrepne mulighet til å forsvare seg i samme artikkel.
I denne artikkelen var imidlertid anklagene imøtegått. Påstander som «ran», mente PFU i denne sammenhengen var en karakteristikk av tidligere omtalte forhold, som i stedet utløste tilsvarsretten, VVP 4.15, retten til å svare på kritikk i ettertid.
Opptak av PFUs behandling av saken:
Direktesendte publiseringer
En annen interessant sak i dette møtet handlet om en direktesending: Hva bør mediene gjøre når det kommer sterke beskyldninger i direktesendinger? Her står hensynet til fri informasjonsflyt opp mot hensynet til den som blir rammet.
I dette tilfellet handlet det om en hund som hadde blitt skutt av en reineier i et reindistrikt, noe som vekket sterke reaksjoner. iFinnmark sendte direkte fra en pressekonferanse om saken. Under direktesendingen ble det rettet sterke beskyldinger mot reinbeitedistriktet der hunden ble skutt.. Beskyldningene ble publisert uten at de beskyldningene ble rettet mot fikk mulighet til å forsvare seg, hverken underveis i innslaget eller i etterkant. Videoinnslaget fra pressekonferansen ble liggende på avisens nettsider som en selvstendig publisering, uten tilsvaret fra reinbeitedistriktet, som ble publisert senere samme dag.
Dette holder ikke, sa PFU, her skulle man på en eller annen måte fått frem at den andre part ikke var til stede for å forsvare seg, eller på annen måte forsøkt å balansere opp beskyldningene.
Opptak av PFUs behandling av saken:
NRK omtalte samme sakskompleks som iFinnmark, men NRK gikk fri. NRK hadde kontaktet flere kilder, kontrollert påstanden, tatt forbehold og fått frem synspunktene til den angrepne part.
Opptak av PFUs behandling av saken:
Rett adressat
Indre Akershus Blad gikk på et klassisk brudd på VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse, da avisen ikke kontaktet rett adressat.
En mor med sykt barn rettet i en artikkel kraftig kritikk mot legevakten og en lege der. Avisen anførte at det var en stående instruks fra kommunedirektøren at alle spørsmål fra avisen, uansett hva sakene gjaldt, skulle rettes til kommunedirektør eller kommunalsjefer. Ifølge avisen var det kommunalsjefen som skulle innhentet opplysninger fra legevakt og lege.
PFU var ikke enig. Det er mediets ansvar å følge presseetikken og det er den eller de som utsettes for kritikken som skal kontaktes, jf. VVP 4.14. Avisen skulle derfor kontaktet legen, eller forsikret seg om at legen hadde gitt kommunen rett til å svare på hennes vegne.
Opptak av PFUs behandling av saken:
Angrep på vakt
En annen sak som ble mye diskutert, og som endte i et 4.14-brudd var en klagesak mot Vårt Oslo. Klager var SIAN og klagen gjaldt omtale av en video organisasjonen hadde publisert på sine nettsider. I artikkelen stod det at SIAN hadde angrepet en vakt, noe Sian mente var feil. Det var vakten som hadde angrepet dem, mente SIAN.
PFU fastslo at avisen hadde dekning for å skrive at SIAN angrep vakten. Men flertallet i PFU mente at artikkelen inneholdt sterke beskyldninger av faktisk art, og at SIAN skulle vært kontaktet for å få mulighet til å imøtegå beskyldingen om angrepet på vakten.
Et mindretall mente at retten til samtidig imøtegåelse ikke ble utløst, og tok derfor dissens.
Opptak av PFUs behandling av saken:
Politianmeldelser
Bodø Nu omtalte en politianmeldelse av Bodø pensjonskasse. Publiseringen om politianmeldelsen ble felt på 3.2 og 4.14. PFU påpekte viktigheten av at mediene vurdere innholdet i anmeldelser kritisk, og ikke bare videreformidle påstander uten nødvendig faktakontroll (VVP 3.2). Når det gjaldt 4.14 mente PFU at avisen ikkke hadde gitt pensjonskassen god nok tid. Avisen ble også felt på punkt 4.4 i en annen artikkel.
Opptak av PFUs behandling av saken:
Vinkling
Bergens Tidende og E24 gikk fri i en sak om to bergensinvestorer som har lånt penger fra privatpersoner til eiendomsutvikling, og lovet god avkastning. Det kom frem at flere långivere etterlyste pengene sine. Sønnen til en av långiverne som nå var død sto frem i omtalen, og ble i oppslaget avbildet foran farens grav. PFU så at vinklingen var hard, og forstod at omtalen ble opplevd rammende. Likevel mente PFU at dette måtte aksepteres. Det publiserte var saklig, det var ikke dokumentert feil av en presseetisk alvorlig art, og de to som ble angrepet også fikk komme godt til orde og svare på beskyldningene.
Opptak av PFUs behandling av saken:
Pressens informasjonsansvar
Drammens Tidende gikk også fri i en klagesak der klager opplevde omtalen som en tilleggsbelastning. Også her forsto PFU klagers reaksjon, men likevel var det publiserte innenfor god presseskikk.
Image-text:
Publisering av bilder var en gjenganger i mange saker da PFU møttes denne uka.
Foto: Marte Vike Arnesen
