Tillitsnivået i Norge ligger i verdenstoppen, og man har etter hvert lært mye om tillitens betydning fra fagfelt som psykologi, økonomi, sosiologi og statsvitenskap. Kortversjonen er at tillit gjør oss mer samarbeidsorienterte, lykkelige, og effektive. Noen studier tyder også på at tillit har en positiv årsakssammenheng med økonomisk utvikling, kanskje fordi det meste blir mer kostbart og byråkratisk dersom man ikke kan stole på hverandre. Sagt annerledes: Tillit er den enkle måten å samarbeide på, og vi har mye av det her i Norge og Norden.
Pendlersaken og covid19-pandemien kan tjene som to dagsaktuelle eksempler på tillitens betydning, og hvorfor befolkningens tillit aldri må tas for gitt - heller ikke her i Norge.
Tilliten er ikke blind
Forskningen viser nemlig at tilliten ikke er så blind eller naiv som man kanskje kunne tro. Når man bruker survey-metoder i globale studier, finner man heller at tillitsnivået gjenspeiler de sosiale realitetene i et samfunn rimelig godt, den såkalte tillitsverdigheten. Er kriminaliteten og korrupsjonen høy eller lav der du bor? Hører du ofte om svindel og lureri, eller er dette et unntak fra regelen? Og hva med ytringsfrihet og pressefrihet, kvaliteten på demokratiske institusjoner, generell levestandard og økonomisk ulikhet? Alle disse faktorene er med på å forme tilliten i et samfunn, og i Norge bidrar de alle i positiv retning.
Russland, et land preget av lav tillit i befolkningen, ville vært 60 prosent rikere dersom de hadde hatt en tilsvarende tillitsgrad som i skandinaviske land.
Men det betyr ikke at jobben er gjort: T
