Sykepleien
28.05.2021
SVK: Lager nasjonal veileder - Det er viktig å hindre at sentrale venekatetre blir inngangsporter for infeksjoner, sier Nina Sorknes i Folkehelseinstituttet.
Sammen med de regionale kompetansesentrene for smittevern utarbeider Folkehelseinstituttet (FHI) en nasjonal veileder for forebygging av infeksjoner knyttet til bruk av intravaskulære katetre.
Sentralvenøse katetre er plassert i store vener på hals, bryst eller lyske og kan være inngangsporter for infeksjoner i blodbanen.
- Dette er en av de mest alvorlige typene infeksjon man kan få, og har høy dødelighet, sier Nina Sorknes, som er intensivsykepleier og seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet.
- Derfor er det viktig å hindre at sentrale venekatetre blir inngangsporter for infeksjoner.
VIL HA ANBEFALINGER
Å ha rutiner for å forebygge kateterassosierte blodbaneinfeksjoner er noe helsetjenesten er pålagt.
- Men i stedet for at hvert enkelt sykehus lager sine egne prosedyrer, utarbeider FHI i samarbeid med de ulike regionale kompetansesentrene i smittevern en nasjonal veileder med den beste tilgjengelige kunnskapen, sier Sorknes.
- Så er det opp til helsetjenesten å ta den i bruk.
Veilederen vil også inneholde graderte anbefalinger til praksis og vise hvilke prosedyrer man har fulgt for å komme frem til disse rådene.
Ifølge Sorknes er dette et komplisert arbeid.
SKAL OGSÅ OVERVÅKE
Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange blodbaneinfeksjoner i Norge som kan knyttes til SVK. Men internasjonale data angir en forekomst på 1,8-5,2 per 1000 kateterdager. Dette er tall det norske pasientsikkerhetsprogrammet opererte med i innsatsområdet forebygging av infeksjon ved SVK.
Over halvparten av pasientene på norske intensivavdelinger har SVK.
- Slike katetre legges inn på de mest alvorlig syke pasientene, og det krever god etterlevelse av anbefalinger for innleggelse og stell for å hindre at ikke kateteret blir en inngangsport for infeksjon, sier Sorknes.
FHI holder også på å lage et nasjonalt overvåkningssystem for denne typen infeksjoner.
Veilederen er ventet ferdigstilt i løpet av våren 2021. Overvåkningssystemet er under utarbeiding.
PVK:
Trenger pasienten virkelig å ha det?
- Et perifert venekateter bryter hudbarrieren og kan forårsake alvo
Gå til medietSentralvenøse katetre er plassert i store vener på hals, bryst eller lyske og kan være inngangsporter for infeksjoner i blodbanen.
- Dette er en av de mest alvorlige typene infeksjon man kan få, og har høy dødelighet, sier Nina Sorknes, som er intensivsykepleier og seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet.
- Derfor er det viktig å hindre at sentrale venekatetre blir inngangsporter for infeksjoner.
VIL HA ANBEFALINGER
Å ha rutiner for å forebygge kateterassosierte blodbaneinfeksjoner er noe helsetjenesten er pålagt.
- Men i stedet for at hvert enkelt sykehus lager sine egne prosedyrer, utarbeider FHI i samarbeid med de ulike regionale kompetansesentrene i smittevern en nasjonal veileder med den beste tilgjengelige kunnskapen, sier Sorknes.
- Så er det opp til helsetjenesten å ta den i bruk.
Veilederen vil også inneholde graderte anbefalinger til praksis og vise hvilke prosedyrer man har fulgt for å komme frem til disse rådene.
Ifølge Sorknes er dette et komplisert arbeid.
SKAL OGSÅ OVERVÅKE
Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange blodbaneinfeksjoner i Norge som kan knyttes til SVK. Men internasjonale data angir en forekomst på 1,8-5,2 per 1000 kateterdager. Dette er tall det norske pasientsikkerhetsprogrammet opererte med i innsatsområdet forebygging av infeksjon ved SVK.
Over halvparten av pasientene på norske intensivavdelinger har SVK.
- Slike katetre legges inn på de mest alvorlig syke pasientene, og det krever god etterlevelse av anbefalinger for innleggelse og stell for å hindre at ikke kateteret blir en inngangsport for infeksjon, sier Sorknes.
FHI holder også på å lage et nasjonalt overvåkningssystem for denne typen infeksjoner.
Veilederen er ventet ferdigstilt i løpet av våren 2021. Overvåkningssystemet er under utarbeiding.
PVK:
Trenger pasienten virkelig å ha det?
- Et perifert venekateter bryter hudbarrieren og kan forårsake alvo