Siri Lindstad
frilansjournalist
- Hos mange arter, for eksempel blåmeisene, parer hunnen seg ofte med flere hanner. Det har vi visst siden 1990-tallet. Spørsmålet har vært hvorfor. Lenge har man tenkt at det var for å sikre seg de beste genene. Men de forsøkene vi har gjort, indikerer at det kanskje handler om helt andre hensyn, sier Adele Mennerat.
Hun er postdoktor ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. I tillegg underviser hun ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK).
Blåmeisene danner par allerede om vinteren. Selv om kun hunnene bygger reir, deler de på matingen når ungene kommer. Men gjør man en gentest av ungene i reiret, vil man ofte se at de kan være avkom av 3-4 ulike fedre. La oss for enkelthets skyld kalle disse ungene som ikke er avkom av hannen som mater dem, for ekstra-ungene.
- Den viktigste hypotesen har vært at fedrene til ekstra-ungene hadde spesielt gode gener, og at det var derfor hunnen hadde paret seg med dem. Men fra tusenårsskiftet begynte evolusjonsbiologer å tvile på om denne forklaringen holder mål. Det var mange som forsøkte å bevise at det var slik, altså at det var en forskjell i genetisk kvalitet mellom ekstra-fedrene og den matende faren, men lite kunne bekrefte dette, forteller Mennerat.
Sammen mot rovdyr
Reir med avkom av flere hanner, er mindre utsatt for rovdyrangrep. Det viser forskningen til Adele Mennerat. (Foto: Siri Linstad)
Biologene i Bergen er derimot i ferd med å teste en annen hypotese, n
