- Psykiatriske institusjoner er mange steder preget av gammel og slitt bygningsmasse som ikke er tilpasset pasientenes behandlingsbehov, sa Ukom-direktør Pål Iden da han la frem rapporten på dagens pressekonferanse.
Iden mener lite tilrettelagte lokaler for skjerming kan ha motsatt effekt enn det som er tenkt - nemlig at pasienten skal føle seg tryggere, roligere og bli bedre raskere.
- Mange lokaler virker stressende i seg selv. De er nedslitt og strippet for alt inventar. De har et glattcelleliknende preg mange steder. Det øker stressnivået hos både pasienter og ansatte og er med på å øke uro, ikke redusere den, sier Iden.
Bakgrunn i tidligere sak
Bakgrunnen for at Ukom valgte å se på akkurat dette temaet, er en undersøkelse de gjorde tilbake i 2019, hvor en kvinne døde på en skjermingsenhet ved en akuttpsykiatrisk sengepost.
Før pasienten døde, hadde hun en psykisk tilstand preget av urolig og støyende atferd. Da Ukom besøkte institusjonen, så de at lokalene der hun var skjermet, var trange og sterile. I tillegg var det lytt og dårlig akustikk.
Ukom konkluderte med at skjermingsenhetens fysiske utforming kan ha bidratt til forverring av tilstanden hennes. Uro og støy førte til økt bruk av restriksjoner og dempende medisiner. Den samlede medisineringen kom etter hvert opp på et svært risikofullt nivå.
Hvorfor er det slik
Tanken bak skjerming er at det skal redusere sanseinntrykk og på den måten ha positiv klinisk effekt for pasienten. Men Ukom skriver at kunnskapsgrunnlaget for at det stemmer, er omdiskutert.
- Jeg mener det ikke er nødvendig at et skjermingsrom skal være strippet for inventar. Skjerming må tilpasses pasientenes behov for å oppnå tenkt effekt. Vi merker alle når vi entrer et rom om det er et godt sted å være, eller om det er kaldt og sterilt og føles som et «uvennlig» rom. Et roms atmosfære utløser følelser, sier Iden.
Ukom bestemte seg derfor for å undersøke hvordan systemet som tillater at enkelte skjermingsenheter er så dårlig tilpasset pasientenes behov, fungerer.
«
