Før det har han blant annet forsket på MRSA på sykehjem.
Elstrøm er sykepleier, forsker og smittevernrådgiver ved avdeling for infeksjonsovervåkning hos Folkehelseinstituttet.
Nå er det behov for å justere veilederen, ifølge Elstrøm, og han er med i gruppen som skal jobbe med dette.
Koronastopp
Arbeidet var så vidt i gang da pandemien kom.
- Det er mange i fagmiljøene som har spurt etter nye MRSA-råd, men vi har ikke hatt tid til å jobbe med det på grunn av pandemien, forteller han.
Blant det Elstrøm med flere ønsker å se nærmere på, er pålegget om arbeidsrestriksjoner ved MRSA-funn hos ansatte i helseinstitusjoner.
Ifølge dagens MRSA-veileder kan helsepersonell risikere å bli nektet å jobbe i lang tid dersom det blir registrert at de er smittet med MRSA.
MRSA-positive helsepersonell skal ikke ha pasientrettet arbeid i sykehus eller sykehjem, heter det i veilederen.
- Norge er det eneste nordiske landet som har arbeidsrestriksjon for helsepersonell som er MRSA-positive.
- Kan vurdere svensk modell
Elstrøm mener et alternativ er å gjøre som i Sverige:
- Der er det slik at MRSA-positive helsepersonell i sykehus, som ikke blir kvitt bakterien etter en kort behandling, blir innkalt til en samtale med arbeidsgiver. Sammen går man gjennom viktigheten av å følge basale smittevernrutiner.
- Å være nøye med egne smittevernrutiner er det viktigste for å hindre smitte, sier han.
I stedet for ikke å ha pasientrettet arbeid i det hele tatt, mener han at det også er et alternativ at helsepersonell med MRSA ikke jobber med de aller sykeste, for eksempel intensivpasienter.
Blir sykmeldt
Hans oppfatning er at det vanligste er at helsearbeidere med MRSA blir sykmeldt:
- Men det er altså en åpning i lovverket for at de kan jobbe etter en lokal vurdering av hvilke smittetiltak som er nødvendige.
Det siste året har han imidlertid ikke fulgt med på MRSA på samme måte som tidligere:
- Kanskje kan det ha skjedd en holdningsendring rundt dette det siste året på grunn av stort fokus på smittevern, det vet jeg ikke, sier han.
Han sier at da han sist jobbet med dette, var det i smittevernmiljøer flere som tok de lovmessige unntakene der de ikke nødvendigvis sykmeldte mer, i bruk.
Flere runder
Bærerskapsbehandlingen er ifølge veilederen slik:
I første omgang: lokalbehandling i en uke.
Deretter tre uker med kontrollprøver.
Men: For mange forsvinner ikke bakteriene etter lokalbehandling.
- Om bakteriene sitter i halsen, for eksempel, anbefaler vi først gurgling med antibakterielt munnskyllemiddel, men dette er i mange tilfeller ikke nok til å fjerne bakteriene, sier han.
Etter en uke med behandling og tre uker med kontrollprøver er det derfor ikke uvanlig at den smittede må i gang med en ny runde, eventuelt med systemisk behandling.
Det vil fo
