Vi har ambisjoner om å hente frem en ny test hver uke, som vil ligge åpent for alle i syv dager. Videre vil den havne i vårt enorme digitale testarkiv.
En seilers følelser for en båt går gjennom hånden. Er båten lett på roret, retningsstabil, balansert og lystrer som den skal, så gir den rormannen gode følelser. Jeanneau Sun Odyssey 33i er en båt som gir slike vib'er. Uansett hvor mye det blåste - vi hadde vind opp mot 14 m/sek - og hvor mye det enn sjøet; la oss si halvannen meter på det meste - så styrte båten perfekt. Det trengtes kun ørsmå rorjusteringer for å holde den på sporet på bidevind eller på kurs unna været. For en autopilot må den være en drømmebåt
100 nautiske tilbakelagte mil om bord i Jeanneaus nye Sun Odyssey 33i var slik sett en god opplevelse, skjønt været gjorde sitt for å gi oss de verst tenkelige forholdene: Regnbyger av et slikt kaliber at de ble merket av i meteorologenes statistikker. 45 nautiske mil med sammenhengende kryss ga oss et godt innblikk i båtens egenskaper og bevegelser - og som en helhetlig opplevelse var den veldig god. Sun Odyssey 33i seiler svært balansert. Konstruktøren Marc Lombard har åpenbart funnet frem til en genialt god skrog-geometri.
DOG NOEN DETALJER
Så lenge vi seilte på noenlunde flatt vann holdt vi godt driv i båten, men da vi slapp sjø-leet ved Bolærne for å krysse Oslofjorden over mot Missingene, buttet det noe mer. Forskipet er nokså voluminøst med loddrett fribord, og bredden øker nokså raskt forfra. 33i'en er ikke en båt som er racing-preget slank i forskipet, og i sjøgang må man betale for volumet man får i lugaren forut. Vi trengte tre, fire slake sjøer å komme i gang på etter å ha fått oss en nesestyver av en bølge som reduserte farten til under 5 knop. 5,8-6,0 knop syntes å være båtens marsjfart på bidevind. Kryssvinkelen var hyggelig; mellom 70 og 80 grader i den friske vinden. Båten gikk mykt i sjøene og vi opplevde få slamrende «fall» ned ad bølgekammene.
Vi måtte ta et rev ved ca. 10 m/sek, men vi burde kanskje tatt det litt før om vi hadde prioritert behagelig seilas. Oppdraget vårt er imidlertid å sjekke noen av båtens grenser.
Sun Odyssey 33i krenger relativt fort, men den tåler krengning godt - uten å bli logirig eller tung og umulig på roret. Ned mot 25 grader krengning går fint, men ved 30 grader blir avdriften stor.
Med tilpasset seilareale - vi tok etter hvert også en del ruller på genuaen - gjenvant båten atter driv og balanse - så lenge det var noenlunde flatt vann.
Etter 45 n mil med bidevind, var det godt å runde staken ved Struten ytterst i Oslofjorden, sette full duk og rutsje med sjøene innover fjorden igjen. Båten gikk like flott på skinner denne veien også, den tålte provoserende seiling godt og det var når vi forsket på grensene for hvor skarpt vi kunne gå og sjøene ga oss en ekstra vipp i akterskipet, at båten broachet.
Og i «utforbakkene» registrerte vi 10,6 knop på det meste. Båten sklir godt, men surfene kommer ikke helt av seg selv.
SEIL OG RIGG MED BEGRENSNINGER
Standardseilene fra Technique Voiles er ikke av beste kvalitet. De ser i utgangspunktet fine ut med forseggjorte forsterkninger i hjørnene og ved revemaljene, men duken er av enkel og ganske tynn dacron-kvalitet, noe som gir dype seil som ikke holder formen spesielt godt. Duken maktet heller ikke å gi genuaen stabiltet i akterliket.Liksnoren måtte stadig etterstrammes for at seilet ikke skulle blafre.
Når så båten heller ikke har noen akterstagsstrammer, noe som gir kraftig «sag» i forstaget som tilfører ekstra dybde i forseilet, blir det så å si en umulig oppgave å trimme forseilet så det får en anstendig form. Både storseil og fokk ble for dype; de ble faktisk begge mye bedre når de var revet.
Akterstagstrammer og seil med bedre form og stabilitet bør stå aller øverst på enhver turseilers prioriteringsliste. De
