Arkitektnytt
20.06.2016
Kuratorene for den nordiske paviljongen har «psykoanalysert» 300 nordiske prosjekter. De konkluderer med at våre arkitektoniske forfedre, Fehn og Aalto, skaper mentale tvangstrøyer som vi må frigjøre oss fra.
«I terapi - ansikt til ansikt» heter utstillingen i den nordiske paviljongen ved årets arkitekturbiennale. Kuratorene David Basulto og James Taylor-Foster er begge redaktører i ArchDaily, og har fått oppgaven med å sette sammen utstillingen i den nordiske paviljongen. De påstår at den nordiske arkitekturen trenger terapi, nå som vi har dekket alle grunnbehovene våre og kan vie oss til selvrealisering. Begrepsbruken er hentet fra psykologen Abraham Maslows behovspyramide, en teori om hvordan menneskelige behov dekkes, fra de mest basale og fysiologiske, til behovet for egenutvikling. Tanken er at også den nordiske arkitekturen kan plasseres i slike behovskategorier.
ET FORBILDE I VERDEN Basulto forklarer til Arkitektnytt at han har reist mye i de nordiske landene og tatt med seg kunnskap fra prosjekter hjem til Chile. Han hevder at mange land, og særlig utviklingsland, ser opp til de resultatene vi har oppnådd, og han mener den nordiske arkitekturen er en viktig del av samfunnsmodellen vår.
- Fra utsiden kan man si at arkitekter i de nordiske landene har utrettet mye på liten tid, og slik sett er de et eksempel for resten av verden, sier han.
STILLE FRONT Gjennom tematikken «Reporting from the Front» har Alejandro Aravena etterlyst arkitektonisk arbeid som forsøker å utfordre ulike fronter i samfunnet. Basulto svarer på Aravenas utfordring gjennom et dypdykk i arkitektens indre:
- Den nordiske frontlinjen er på mange måter inne i arkitekten, ikke bare i samfunnet utenfor.
Taylor-Foster forklarer at når de snakker om å rapportere fra fronten, så er den nordiske fronten mye mer stille og innadskuende enn den vi ser andre steder i verden. Den må ikke desto mindre utforskes for at vi skal kunne gå videre og svare på de store utfordringene samfunnet står overfor, mener han.
Kuratorene foreslår terapi som forløsende middel, slik at dagens arkitekter kan frigjøre seg fra fortidens arkitekturspøkelser, som Alvar Aalto og Sverre Fehn, ta arven i besittelse og skape sin egen historie.
SOFAER, VIDEOER OG EN STOR PYRAMIDE Terapien de snakker om, foregår lengst inne i paviljongen. Der er det divaner og tv-skjermer, sli
Gå til medietET FORBILDE I VERDEN Basulto forklarer til Arkitektnytt at han har reist mye i de nordiske landene og tatt med seg kunnskap fra prosjekter hjem til Chile. Han hevder at mange land, og særlig utviklingsland, ser opp til de resultatene vi har oppnådd, og han mener den nordiske arkitekturen er en viktig del av samfunnsmodellen vår.
- Fra utsiden kan man si at arkitekter i de nordiske landene har utrettet mye på liten tid, og slik sett er de et eksempel for resten av verden, sier han.
STILLE FRONT Gjennom tematikken «Reporting from the Front» har Alejandro Aravena etterlyst arkitektonisk arbeid som forsøker å utfordre ulike fronter i samfunnet. Basulto svarer på Aravenas utfordring gjennom et dypdykk i arkitektens indre:
- Den nordiske frontlinjen er på mange måter inne i arkitekten, ikke bare i samfunnet utenfor.
Taylor-Foster forklarer at når de snakker om å rapportere fra fronten, så er den nordiske fronten mye mer stille og innadskuende enn den vi ser andre steder i verden. Den må ikke desto mindre utforskes for at vi skal kunne gå videre og svare på de store utfordringene samfunnet står overfor, mener han.
Kuratorene foreslår terapi som forløsende middel, slik at dagens arkitekter kan frigjøre seg fra fortidens arkitekturspøkelser, som Alvar Aalto og Sverre Fehn, ta arven i besittelse og skape sin egen historie.
SOFAER, VIDEOER OG EN STOR PYRAMIDE Terapien de snakker om, foregår lengst inne i paviljongen. Der er det divaner og tv-skjermer, sli
