Fagpressenytt

Det er vedtatt og regjeringen har gitt sin tilslutning til planen om å samle hele NTNU (i Trondheim, vel å merke) på ett avgrenset område, eller som det heter i dag: Campus. I dagens debatt framstår denne planen som ny. Det er den imidlertid ikke. Planene for universitetet, som ble utformet på 1960-tallet, tilsa også en samling av alle universitetsmiljøene i Trondheim på ett sted, også det som da het NTH. Dragvoll ble pekt ut som stedet hvor denne samlingen skulle skje, og Dragvoll skulle etter planen få landets største bygningskompleks.

I 1978 ble første byggetrinn av universitetssenteret innviet. Rektor Eva Sivertsen sa i sin tale ved åpningen: Maken til universitetsområde finnes ikke i Norge, verken kvantitativt eller kvalitativt. Kommunale og statlige myndigheter har vært forutseende som har lagt universitetssenteret hit.

Med beslutningen om å flytte fra Dragvoll, skrinlegges én av de mest storslagne planene når det gjelder høyere utdanning i Norge. Dragvoll framstår i ettertid som et gedigent feilgrep.

Men hvorfor ble det ikke Dragvoll? Og hva tilsier at man ikke kan gjøre samme feil igjen, når det nå, som på 1960-tallet, er en grandios tanke om samle alt? Historien om det som skulle bli Norges største universitetskompleks gjenstår å skrive. Men noe kan vi ta lærdom av allerede nå.

Dragvoll skulle være unik