Vi møter Eirik (34) hjemme på gården, som ligger i enden av innsjøen Vangsmjøse og ved siden av Øye stavkirke. Hans forfedre kjøpte gården midt på 1800-tallet.
En border collie tar imot oss med logrende hale og en pinne i munnen, når vi kjører inn på tunet.
- Det lå i kortene at jeg skulle overta gården en gang. Helt siden barndommen har jeg tenkt at jeg ville bli bonde. Planen var at pappa skulle jobbe fram til han var 62 år, og da gå av med landbrukspensjon. Han hadde nok ikke startet med påbygget til nytt fjøs hvis ikke jeg skulle overta, sier Eirik.
VILLE IKKE TA IMOT HJELPDet var 10. september i 2016 at livet ble snudd på hodet for Eirik. Den dagen var han på et ADR-kurs i Oslo med jobben. Han jobbet som sjåfør, og trengte et slikt kurs fordi han kjørte med farlig gods.
Faren til Eirik hadde gått ut i fjøset om morgenen, men kom ikke inn igjen.
- Da mamma fant ham i fjøset, var han allerede død.
Lars Arne Øye ble 56 år gammel.
- Det ble en lang kjøretur opp att fra Oslo. Det var det to ting som sto i hodet på meg: Få slåtten i hus. Og få bygd ferdig det nye fjøset.
Hjemme på Øye sto det fortsatt mye gras igjen ute på jordene.
- Telefonen sto ikke i ro, og det tikket inn meldinger fra mange naboer om at de ville hjelpe til. Men jeg takket først nei til alle tilbudene. Jeg ville klare dette selv. Etter hvert innså jeg at jeg måtte ta imot hjelp.
- Hvordan var det for deg å ha et så sterkt arbeidspress i tida etter at faren din døde?
- Noen ganger gikk det så tårene trillet, svarer Eirik, og legger til:
- Mor hjalp også til å melke.
BYGGET NYTT FJØSFaren til Eirik hadde satt i gang et stort byggeprosjekt høsten 2016. For å få løsdriftsfjøs, sku
