Fagpressenytt

... Vi ser imidlertid at mange arbeidsgivere uberettiget benytter begrepene for å unngå overtidsreglene og dermed spare lønnskostnader. Du som arbeidstaker taper både lønn og fritid, det er derfor viktig at du setter deg inn i disse reglene. ARBEIDSTIDSREGLENE I ARBEIDSMILJØLOVEN
Definisjonen av arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Lovens utgangspunkt er at arbeidstiden ikke må overstige ni timer i løpet av et døgn og 40 timer i løpet av en uke. For arbeidstid ut over lovens angivelse av alminnelig arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid. I praksis har de fleste arbeidstakere fastsatt en arbeidstid på 7,5 timer per dag og 37,5 timer per uke i tariffavtale eller i arbeidsavtalen. I sistnevnte tilfelle vil tid mellom 37,5 timer og 40 timer i uken regnes som mertid, som skal kompenseres etter vanlige timesatser med mindre annet er avtalt.
Gjennomsnittsberegning åpner for en annen fordeling av arbeidstiden som gjør at arbeidstaker i perioder kan jobbe mer enn grensen for alminnelig arbeidstid, mot tilsvarende mindre i andre perioder, men slik at arbeidstaker i snitt jobber tilsvarende alminnelig arbeidstid per dag og uke. Utgangspunktet er at arbeidstiden i gjennomsnitt ikke skal overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Ved avtalt gjennomsnittsberegning er begrensningene 10 timer per dag og 48 timer per uke, men slik at arbeidstiden i snitt i avregningsperioden tilsvarer alminnelig arbeidstid. Avregningstiden kan i dette tilfelle være opptil ett år. Gjennom lokale tariffavtaler kan det avtales at det kan jobbes opptil 12,5 timer i løpet av en dag og 48 timer i løpet av en uke, men at det ved gjennomsnittsberegning tilsvarer alminnelig arbeidstid.
Med mindre annet er avtalt, regnes arbeidstiden som overtid dersom den strekker seg ut over lovens angivelse av normal arbeidstid. Utgangspunktet er da at