Men når litteraturen hennes blir oversatt er resultatet ikke alltid så tro mot originalteksten, finner en forsker som har studert de norske oversettelsene som er gjort fra 1871 til 2003.
En nostalgisk drømmeverden
Marie Nedregotten Sørbø er professor ved institutt for språk og litteratur ved Høgskolen i Volda.
Filmatiseringen av Jane Austens romaner opprørte Marie Nedregotten Sørbø så mye at hun kastet seg over forskning på oversettelsene av romanene. Var de like langt fra originalen?
Hennes interesse for å studere hvordan Austen blir lest og tolket i ulike sammenhenger begynte med en sterk opplevelse av at filmversjonene ga henne et svært forskjellig inntrykk sammenlignet med å lese bøkene.
De mest kjente av dem er kanskje S ense and Sensibility (1811) og Pride and Prejudice (1813), men også de fire andre hovedverkene er fremdeles mye brukt.
I de fleste filmene blir hovedfokus ofte en overklasse som lever i forførende, flotte hus. Der går de rundt i ballkjoler som står i stil med vakre tapeter og blomsteroppsatser.
- Særlig filmene drar oss med inn i en nostalgisk drømmeverden. Dette er så langt fra Austens holdning som det er mulig å komme. I hele Austens forfatterskap finner du nesten ikke ene eneste beskrivelse av en kjole eller en blomsterbukett. Når hun skriver om rikfolk gjør hun det med utleverende satire, sier Sørbø.
Austen vokste opp som datter på en prestegård med mange barn. I bøkene sine fremstiller hun ofte prester som noen snobber som er opptatt av materiell rikdom. Men selv var hun aldri rik. Hun var alltid den fattige tanten.
Det er derfor et stort paradoks at tekstene hennes ofte blir tolket som idyll heller enn ironi, mener Sørbø.
Var oversetterne like kreative?
Da Sørbø oppdaget hvor ulikt filmskaperne hadde tolket Austen ble hun nysgjerrig på om oversetterne av bøkene hadde vært like kreative.
Nå har hun gitt ut en bok med en stor samling heldige og uheldige oversettelser.
Jane Austen, som levde for
