Norsk Skogbruk
26.04.2020
Et omløp er over for Granli skogplanteskole i Kongsvinger. - Vi er i tenkeboksen på hva det skal bli her framover. Det er ikke aktuelt for noen å ta over planteskolen, det er altfor store løft. Men vi bør jo bruke dette anlegget til noe, sier Finn Gjems.
Gjems har vært med fra starten, da faren etablerte planteskolen i 1959.
- Husker du noe av det? Du kunne ikke være gamle gutten da?
- Husker det ja, jeg var voksen, sier han og forteller at han er født i 1941. Mannen er altså 80 neste år. Det er ikke til å tro. Når Norsk Skogbruk ankommer smetter han opp og ned av trucken som en ungdom, henter planter på lageret og lesser dem inn i tilhengerne til to ventende biler. Det er de siste plantene som er produsert på Granli planteskole som nå er på vei ut til kundene.
Det er flere årsaker til at Gjems nå avrunder produksjonen på landets eneste privateide planteskole.
- Man klarer jo ikke å konkurrere med planteskoler som produserer 12-14 millioner planter. Investeringer i mekanisk behandling mot snutebiller og oppvarmede drivhus er ikke noe man kan ta med en produksjon på 2 millioner planter. Og været er ikke hva det var. Det gjør det vanskelig å drive med delvis uteproduksjon. Det er ikke så lett å skaffe arbeidskraft lenger heller. Jeg har alltid hatt veldig flinke folk. Opp gjennom årene har mange lokale husmødre hatt sesongarbeid her, men det har blitt færre av dem. De siste årene har jeg også hatt hjelp fra Estland. Det blir ikke noe enklere med sesong-arbeidskraft framover. De store skogplanteskolene har jo automatisert en del av arbeidet, og trenger ikke så mange folk, og kan tilby større stillingsandel. Dessuten er jeg jo blitt voksen etter hvert, det kjennes i armer og bein. Så tidspunktet var veldig riktig for meg. Men det er jo litt trist. Jeg har fortsatt et år igjen av kontrakttiden med kundene mine, men de skal få planter til høsten og neste vår, planter som jeg kjøper fra andre. Jeg har hatt møter med kundene og satt dem inn i situasjonen. På denne måten får jeg fullført kontraktene mine, sier han.
Og kremter litt og blunker bort noe vått i øyekroken.
- Du vet, for kundene mine blir ikke forskjellen så stor. De vil få planter fra andre. Men for meg er dette en veldig spesiell tid.
- Var du i tvil om at du ville overta noen gang?
- Hvis du hadde kjent min far ... Det var ikke tvil hos ham i hvert fall! Jeg er enebarn. Far jobbet i Glommens tømmermåling og etablerte planteskolen etter oppfordring fra en nevø som var herredsskogmester i Kongsvinger, og som mente at v
Gå til mediet- Husker du noe av det? Du kunne ikke være gamle gutten da?
- Husker det ja, jeg var voksen, sier han og forteller at han er født i 1941. Mannen er altså 80 neste år. Det er ikke til å tro. Når Norsk Skogbruk ankommer smetter han opp og ned av trucken som en ungdom, henter planter på lageret og lesser dem inn i tilhengerne til to ventende biler. Det er de siste plantene som er produsert på Granli planteskole som nå er på vei ut til kundene.
Det er flere årsaker til at Gjems nå avrunder produksjonen på landets eneste privateide planteskole.
- Man klarer jo ikke å konkurrere med planteskoler som produserer 12-14 millioner planter. Investeringer i mekanisk behandling mot snutebiller og oppvarmede drivhus er ikke noe man kan ta med en produksjon på 2 millioner planter. Og været er ikke hva det var. Det gjør det vanskelig å drive med delvis uteproduksjon. Det er ikke så lett å skaffe arbeidskraft lenger heller. Jeg har alltid hatt veldig flinke folk. Opp gjennom årene har mange lokale husmødre hatt sesongarbeid her, men det har blitt færre av dem. De siste årene har jeg også hatt hjelp fra Estland. Det blir ikke noe enklere med sesong-arbeidskraft framover. De store skogplanteskolene har jo automatisert en del av arbeidet, og trenger ikke så mange folk, og kan tilby større stillingsandel. Dessuten er jeg jo blitt voksen etter hvert, det kjennes i armer og bein. Så tidspunktet var veldig riktig for meg. Men det er jo litt trist. Jeg har fortsatt et år igjen av kontrakttiden med kundene mine, men de skal få planter til høsten og neste vår, planter som jeg kjøper fra andre. Jeg har hatt møter med kundene og satt dem inn i situasjonen. På denne måten får jeg fullført kontraktene mine, sier han.
Og kremter litt og blunker bort noe vått i øyekroken.
- Du vet, for kundene mine blir ikke forskjellen så stor. De vil få planter fra andre. Men for meg er dette en veldig spesiell tid.
- Var du i tvil om at du ville overta noen gang?
- Hvis du hadde kjent min far ... Det var ikke tvil hos ham i hvert fall! Jeg er enebarn. Far jobbet i Glommens tømmermåling og etablerte planteskolen etter oppfordring fra en nevø som var herredsskogmester i Kongsvinger, og som mente at v
