NNN-arbeideren
19.09.2024
Regjeringens angrep på faglige rettigheter er blitt møtt med massive protester og politiske streiker. Motstanden har ikke gitt resultater, så nå må den finske fagbevegelsen satse på knallharde tariffoppgjør for å redde stumpene.
- Det kom som et sjokk for oss, sier Mika Häkkinen.
- Vi visste at de ville komme med ting vi ikke ønsket, men vi så ikke for oss dette. Dette vil kaste om på alt - streikeretten, ledighetstrygden, forhandlingsretten, oppsigelsesvernet ... Vi er hos det finske industriarbeiderforbundet Teollisuusliitto, der Häkkinen er organisasjonskoordinator. Og «dette» han snakker om er det foreslåtte programmet til den konservative finske regjeringen som tok over i juni i fjor. Det innebærer en bred kuttpolitikk i offentlige ordninger - med blant annet fjerning av barnebidraget til arbeidsledige, og innføring av karensdag ved sykdom - men også direkte angrep på fagbevegelsen. Det skal for eksempel bli lettere å inngå lokalavtaler på uorganiserte bedrifter, uavhengig av nasjonale overenskomster. I tillegg skal det ikke være nødvendig med «tungtveiende grunner» for å gi noen sparken, det holder med «relevante grunner» - et språkspill som har fått finsk fagbevegelse til å adoptere begrepet til sin motkampanje, som heter «Serious grounds/Vägande skäl/Painava syv» på henholdsvis engelsk, svensk og finsk.
Og retten til politiske streiker og sympatistreiker begrenses kraftig, med kraftige bøter for deltakelse i streiker som blir regnet som ulovlige.
- Det skumleste med denne innskrenkningen i streikeretten, er at andre former for streik fort kan bli definert som «politiske» i en eller annen forstand, sier Timo Nevaranta, som er leder for samfunnskontakt i forbundet.
INGEN DIALOG
De nye streikereglene ble innført fra mai i år, selv om forslaget har ligget der lenge (se undersak s. 23). Altså etter det siste årets store streikebølge, som startet med én time per dag per distrikt i september og oktober i fjor.- Så fortsatte vi med en hel dag per distrikt i november, og en heldags nasjonal streik i november, forteller Häkkinen.
Etter flere oppskaleringer, med blant annet store demonstrasjoner i gatene i Helsinki, kulminerte det med en fire ukers streik på utvalgte steder i mars og april.
- Vi skjønte at vi måtte prøve å ta dem på lommeboka, og gjøre det dyrt for dem. Men det førte fortsatt ikke til noen ting. Det var ingen respons fra regjeringen. Null! sier Häkkinen oppgitt.
- Om de bare hadde kommet oss i møte på noe ... SPARING OG SANNFINNER Den nye finske regjeringen ledes av statsminister Petter Orpo fra Samlingspartiet, Finlands tradisjonelle konservative parti. Han tok over etter Sanna Marin fra Sosialdemokratene, og begrunnelsen for alle kuttene er at Finland må spare penger etter at Marins regjering pådro landet altfor mye gjeld.
Noe som er delvis sant, i og med at den i likhet med regjeringer i andre land måtte låne for å finansiere de økte statsutgiftene under korona-pandemien.
Og nettopp dette har vært den finske fagbevegelsens argument: Dette var ekstraordinære utgifter for Finland, men helt vanlig for perioden, og ingen grunn til å kaste tiår med trepartssamarbeid og velferdsstat på båten - med det den mener er et bestillingsverk fra arbeidsgiversiden.
Les opprinnelig artikkel- Vi visste at de ville komme med ting vi ikke ønsket, men vi så ikke for oss dette. Dette vil kaste om på alt - streikeretten, ledighetstrygden, forhandlingsretten, oppsigelsesvernet ... Vi er hos det finske industriarbeiderforbundet Teollisuusliitto, der Häkkinen er organisasjonskoordinator. Og «dette» han snakker om er det foreslåtte programmet til den konservative finske regjeringen som tok over i juni i fjor. Det innebærer en bred kuttpolitikk i offentlige ordninger - med blant annet fjerning av barnebidraget til arbeidsledige, og innføring av karensdag ved sykdom - men også direkte angrep på fagbevegelsen. Det skal for eksempel bli lettere å inngå lokalavtaler på uorganiserte bedrifter, uavhengig av nasjonale overenskomster. I tillegg skal det ikke være nødvendig med «tungtveiende grunner» for å gi noen sparken, det holder med «relevante grunner» - et språkspill som har fått finsk fagbevegelse til å adoptere begrepet til sin motkampanje, som heter «Serious grounds/Vägande skäl/Painava syv» på henholdsvis engelsk, svensk og finsk.
Og retten til politiske streiker og sympatistreiker begrenses kraftig, med kraftige bøter for deltakelse i streiker som blir regnet som ulovlige.
- Det skumleste med denne innskrenkningen i streikeretten, er at andre former for streik fort kan bli definert som «politiske» i en eller annen forstand, sier Timo Nevaranta, som er leder for samfunnskontakt i forbundet.
INGEN DIALOG
De nye streikereglene ble innført fra mai i år, selv om forslaget har ligget der lenge (se undersak s. 23). Altså etter det siste årets store streikebølge, som startet med én time per dag per distrikt i september og oktober i fjor.- Så fortsatte vi med en hel dag per distrikt i november, og en heldags nasjonal streik i november, forteller Häkkinen.
Etter flere oppskaleringer, med blant annet store demonstrasjoner i gatene i Helsinki, kulminerte det med en fire ukers streik på utvalgte steder i mars og april.
- Vi skjønte at vi måtte prøve å ta dem på lommeboka, og gjøre det dyrt for dem. Men det førte fortsatt ikke til noen ting. Det var ingen respons fra regjeringen. Null! sier Häkkinen oppgitt.
- Om de bare hadde kommet oss i møte på noe ... SPARING OG SANNFINNER Den nye finske regjeringen ledes av statsminister Petter Orpo fra Samlingspartiet, Finlands tradisjonelle konservative parti. Han tok over etter Sanna Marin fra Sosialdemokratene, og begrunnelsen for alle kuttene er at Finland må spare penger etter at Marins regjering pådro landet altfor mye gjeld.
Noe som er delvis sant, i og med at den i likhet med regjeringer i andre land måtte låne for å finansiere de økte statsutgiftene under korona-pandemien.
Og nettopp dette har vært den finske fagbevegelsens argument: Dette var ekstraordinære utgifter for Finland, men helt vanlig for perioden, og ingen grunn til å kaste tiår med trepartssamarbeid og velferdsstat på båten - med det den mener er et bestillingsverk fra arbeidsgiversiden.
