Bok og bibliotek
17.09.2021
Opplysningstiden nådde mange lærde på Vestlandet, mens allmuen ikke var like godt opplyst.
Dette kan vi anta ut fra hva de leste. Statsarkivet har nemlig kilder som kan si mye om hva vestlendingenes forfedre hadde i bokhyllene, og antakelig leste.
-Martin Luther mente at den religiøse sannhet var basert på bibelen, og at folk måtte lese den hellige skrift selv, sier Gina Dahl, bokhistoriker og i skrivende stund rådgiver ved Arkivverket (nå førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen).
Hun har gitt et foredrag på Statsarkivet i Bergen over hva vestlendingene leste på 1700-tallet.
Tidlig lesekompetanse i Norge
Allerede på 1700-tallet var det påbud i lovs form om at alle i Norge skulle lære å lese: Pietismen krevde at en hadde kunnskap om Skriften, og dette nedfelte seg i et lesepåbud i Konfirmasjonsloven av 1736. Skoleloven i 1739 bestemte at alle barn på landsbygda skulle gå på skole. Her skulle de blant annet lære lesing og kristendom. Disse to lovene bidro til at mange i Norge lærte å lese.
-Men det er ikke så enkelt, sier Dahl, og peker
Gå til mediet-Martin Luther mente at den religiøse sannhet var basert på bibelen, og at folk måtte lese den hellige skrift selv, sier Gina Dahl, bokhistoriker og i skrivende stund rådgiver ved Arkivverket (nå førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen).
Hun har gitt et foredrag på Statsarkivet i Bergen over hva vestlendingene leste på 1700-tallet.
Tidlig lesekompetanse i Norge
Allerede på 1700-tallet var det påbud i lovs form om at alle i Norge skulle lære å lese: Pietismen krevde at en hadde kunnskap om Skriften, og dette nedfelte seg i et lesepåbud i Konfirmasjonsloven av 1736. Skoleloven i 1739 bestemte at alle barn på landsbygda skulle gå på skole. Her skulle de blant annet lære lesing og kristendom. Disse to lovene bidro til at mange i Norge lærte å lese.
-Men det er ikke så enkelt, sier Dahl, og peker
