Panelets professorale slagside bidro dessverre til å forsterke inntrykket av akademikere mot vanlige arbeidsfolk sliterne mot de privilegerte, og kommentarfeltene i sosiale medier tok fyr. Mange av dem som reagerte negativt var opptatt av at enkelte personer, kanskje også i enkelte yrker, kan ha behov for eller ønske om - å gå av tidligere enn andre. Den lovfestede muligheten til å gå av når man er 62 år oppleves også som en tilkjempet rettighet, særlig knyttet til AFP. Men, det var ingen som tok til orde for å fjerne denne muligheten! Hvorfor ble da ønsket om å fortsette etter 70 (72) år så provoserende? Ett av svarene finner vi i landets økonomiske situasjon, med økende arbeidsledighet. Jobbene må gis til de yngre! Jeg har møtt mange som mener og tror dette. Forestillingen om at det til enhver tid bare finnes et gitt antall jobber i et samfunn er utbredt. Men økonomien er svært dynamisk: Flere i arbeid skaper enda flere arbeidsplasser. Tenk bare på hvordan hundretusentalls flere kvinner og hundretusentalls innvandrere har kommet inn i arbeidslivet de siste tiårene. Antall sysselsatte totalt har aldri vært høyere, og vokser stadig. Om noen få år er vi ikke engang i en valgsituasjon: Alle må jobbe lengre skal vi få nok arbeidskraft og opprettholde velferdssamfunnet! NHO var på sin side bekymret for arbeidsevnen - og resultatene - til de eldste i arbeidsstyrken. En konkret aldersgrense for stillingsvernet, som nettopp er økt fra til 70 eller 72 år, gir en mulighet for å kunne avslutte et arbeidsforhold med verdighet, og uten at man behøver å ta den ubehagelige samtalen. Tanken er besnærende, men alle som har prøvd seg som leder vet at dårlige arbeidsprestasjoner like gjerne forekommer hos yngre som hos eldre. Dette viser også forskningen. Og når ble det mer ubehagelig å være leder for en eldre enn en yngre medarbeider? Den ubehagelige samtalen er gjerne nettopp det: Ubehagelig! Men det er ledelsesmessig latskap å ikke ta den når det er nødvendig, enten medarbeideren er yngre eller eldre. Kravet til saklighet må jo uansett være der. #NRKDebatten på Twitter ble ikke overraskende lite faktaorientert. Honnør til senioren Astrid Nøkleby Heiberg, som med referanse til Norsk seniorpolitisk barometer påpekte at et flertall av oss nå ønsker å arbeide mye lenger enn for bare få år siden og at de gjør det. Vi må altså ha flere tanker i hodet samtidig: Forskningen viser at de aller fleste seniorer leverer like gode sluttresultater som sine yngre kolleger. De fleste seniorer både kan og vil jobbe lenger! Men folk er forskjellige, og har ulike behov og ønsker. De som av ulike årsaker vil gå av tidligere, skal ha sine rettigheter som før. De som av andre årsaker vil fortsette, bør ha rett til det!
