Fagpressenytt

Men ekteparet sto likevel igjen med ødelagt drenering som det kostet dem 100 000 kroner å reparere. Nå vil de advare andre. Les deres beste råd.
DRENERING – Det er fortvilende, sier Morten Finstad fra Halden.
Da det offentlige ville bygge gang- og sykkelsti og trengte deler av eiendommen deres, ønsket han og kona Asta Solberg å inngå en frivillig avtale for å unngå ekspropriasjon. På den måten hadde de bedre mulighet til å få påvirket avtalen, var tanken.
Bondebladet har sett en avtale signert Statens vegvesen Region Øst der det står at «Ødelagt drenering vil bli istandsatt av vegvesenet». I kjøpekontrakten, også signert av Statens vegvesen Region Øst, står det at særlige skader som måtte oppstå som følge av anleggsdriften, er holdt utenfor erstatningen de har fått.
Dermed skulle man tro de var sikret.
Hva gjør du her?
Men Asta følte seg likevel ikke helt trygg. Hun gikk ned til arbeiderne for å være sikker på at de brukte drenskartene de hadde levert, og at de forsto dem. Men det som skjedde der, opplevde hun som svært ubehagelig.
– Jeg og faren min var gjentatte ganger nede på anleggsplassen med kart for å vise til arbeiderne fra entreprenør Fosby. Vi ble nærmest kjeppjaga med den ene ufine kommentaren etter den andre: Dette har vi greie på, hva gjør du her igjen? Skal ikke du på møte i bondekvinnelaget? De var veldig usaklige, sier hun.
– Jeg ville vise dem hvor grøftene ligger i bakken. Sugegrøftene har som hensikt å suge opp overskuddsvann. Vannet må samles opp og ha et utløp. Men jeg nådde ikke fram. Nå står vi fram for å advare andre, forteller Asta.
Svaret fra Fosby AS kan du lese nederst i saken.
Mangla samlegrøft
Arbeidet ble gjort i 2017. Først en stund senere begynte de å lure på om noe kunne ha gått galt. De observerte en gradvis forverring av jordstrukturen og avlingen i området langs gangveien. Men høsten for to år siden var situasjonen blitt betraktelig verre. – Da vi skulle så høstkorn, sank traktoren ned, forteller Finstad.
– Vi hadde jo hatt mistanke, men nå ble det åpenbart at noe var alvorlig galt, sier han.
De leide inn maskinentreprenør Hroar Gimming, som for øvrig er bror til bondelagsleder Bjørn Gimming, til å grave seg ned til drensrørene for å få avklart årsaken til at dreneringen ikke fungerte.
Da ble det avdekket at sugegrøfter var blitt kuttet uten å bli koblet til en samlegrøft, og nye plastrør var tettet av fin silt, siden det ikke var brukt filtermateriale over.
– Vannet fra de sugegrøftene går rett ut i bakken. Når vannet samler seg opp i sugegrøftene, vil det bli veldig bløtt der, forklarer Finstad.
– Hroar Gimming, du var entreprenøren som åpnet opp igjen dette arealet