Magma
05.02.2019
SAMMENDRAG Tidligere forskning på bruken av regnskapstall og finansiell informasjon har hovedsakelig fokusert på kvantitativ informasjon, for eksempel inntjeningstall. Nyere forskning har imidlertid dokumentert den økende bruken av kvalitativ regnskapsinformasjon over kvantitativ regnskapsinformasjon som finnes i selskapsrapporter (for eksempel års- og kvartalsrapporter).
... Med narrative risikoopplysninger i fokus tar denne artikkelen for seg forskningen på offentliggjøring av risikoopplysninger og beviser relevansen av narrative risikoopplysninger for kapital- og produktmarkeder. Samlet sett tyder forskningsresultatene på at narrative risikoopplysninger i selskapers års- og kvartalsrapporter er informative, ikke bare for kapitalmarkedsdeltakere, men også for produktmarkedsdeltakere. Spesielt i min egen forskning, Chiu og medforfattere (2018a) og Chiu og medforfattere (2018b), finner vi at (1) offentliggjøring av risikoopplysninger i selskapers årsrapporter bidrar til å forbedre informasjonstransparens om selskapers underliggende risiko og dermed til å redusere risikopremien på kredittspredning, og at (2) selskapers risikoopplysninger inneholder nyttig informasjon som kan bidra til at leverandører kan oppnå bedre investeringseffektivitet. Min forskning bidrar til litteraturen ved å dokumentere nytten av narrative risikoopplysninger for andre interessenter enn aksjeinvestorer, for eksempel kredittinvestorer og leverandører. En viktig og praktisk konklusjon fra forskningen er at selv om risikofaktordelen i selskapsrapporter gjerne er lang og kan virke vag og generisk, inneholder den nyttig informasjon som kan hjelpe investorer med å forstå og vurdere selskapets risiko. Slike kvalitative opplysninger bør derfor tas med i betraktning i tillegg til kvantitativ informasjon når man skal vurdere selskapets framtidsutsikter og gjøre investeringsbeslutninger. ER OFFENTLIGGJORTE RISIKOOPPLYSNINGER INFORMATIVE OM SELSKAPERS RISIKOEKSPONERINGER?
In the event of changes in market conditions, such as interest or foreign exchange rates, equity, fixed income, commodity or real estate valuations, liquidity, availability of credit or volatility, our businesses could be adversely affected in many ways ... Further declines in real estate values in the U.S. or elsewhere and continuing credit and liquidity concerns could further reduce our level of mortgage loan originations and securitizations and increase our mortgage inventory while adversely affecting its value.
De ovennevnte uttalelsene er hentet fra risikofaktordelen (dvs. punkt 1A - risikofaktorer) i Lehman Brothers sin 10-K-rapport (dvs. årsrapport) for regnskapsåret 2007, som ble sendt til US Securities and Exchange Commission (SEC) i januar 2008 - bare noen få måneder før Lehman Brothers gikk konkurs.1 Som det ble trukket fram av Kaplan (2011), høres dette ut som risikoeksponeringen til en stor finansinstitusjon som er i ferd med å åpne konkurs noen få måneder etter innlevering av denne årsrapporten? Det var åpenbart at risikoopplysningene som ble oppgitt av Lehman Brothers, ikke var informative nok til å reflektere selskapets risikoeksponering på tidspunktet, noe som førte til store tap for investorer verden over.
I 2005 innførte SEC et krav om at selskaper drøfter «de viktigste faktorene som gjør verdipapiret deres spekulativt eller risikabelt» under punkt 1A - risikofaktorer i sine 10-K-rapporter.2 SECs formål med å inkludere en risikofaktordel i selskapsrapporteringen er å forbedre investorers forståelse av selskapers materielle risiko i forbindelse med deres investeringer. I risikofaktordelen er selskaper pålagt å drøfte de viktigste risikofaktorene som kan påvirke selskapets virksomhet, drift og finansielle stilling og ytelse negativt. Risikofaktorene som er beskrevet i punkt 1A, inneholder ulike typer risiko som selskaper står overfor, herunder markeds-, industri-, drifts-, finans-, kreditt-, juridisk, regulatorisk og skattemessig risiko.
SEC mener at inkluderingen av en egen risikofaktordel i årsrapporten vil hjelpe markedsdeltakere med å ta bedre informerte investeringsbeslutninger. Kritikere argumenterer imidlertid for at risikoopplysningene kanskje ikke er like nyttige som SEC vil ha det til. Selv om selskaper er pålagt å gi opplysninger om risikofaktorer i selskapsrapporteringen sin, utøves det skjønn av selskapet selv ettersom SEC kun gir en bred veiledning til kravene om risikorapportering. Siden selskaper ikke er pålagt å anslå sannsynligheten for
1. https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/806085/ 000110465908005476/a08-3530_110k.htm 2. Se SEC Release No. 33-8591, Securities Offering Reform, tilgjengelig på http://www.sec.gov/rules/final/33-8591.pdf. Denne regelen gjelder for de fleste SEC-registranter, med unntak av mindre rapporterende selskaper (det vil si selskaper med under 75 millioner dollar i offentlig børsnotert egenkapital eller 50 millioner dollar i årlig omsetning dersom offentlig børsnotert egenkapital ikke kan fastslås).
Gå til medietIn the event of changes in market conditions, such as interest or foreign exchange rates, equity, fixed income, commodity or real estate valuations, liquidity, availability of credit or volatility, our businesses could be adversely affected in many ways ... Further declines in real estate values in the U.S. or elsewhere and continuing credit and liquidity concerns could further reduce our level of mortgage loan originations and securitizations and increase our mortgage inventory while adversely affecting its value.
De ovennevnte uttalelsene er hentet fra risikofaktordelen (dvs. punkt 1A - risikofaktorer) i Lehman Brothers sin 10-K-rapport (dvs. årsrapport) for regnskapsåret 2007, som ble sendt til US Securities and Exchange Commission (SEC) i januar 2008 - bare noen få måneder før Lehman Brothers gikk konkurs.1 Som det ble trukket fram av Kaplan (2011), høres dette ut som risikoeksponeringen til en stor finansinstitusjon som er i ferd med å åpne konkurs noen få måneder etter innlevering av denne årsrapporten? Det var åpenbart at risikoopplysningene som ble oppgitt av Lehman Brothers, ikke var informative nok til å reflektere selskapets risikoeksponering på tidspunktet, noe som førte til store tap for investorer verden over.
I 2005 innførte SEC et krav om at selskaper drøfter «de viktigste faktorene som gjør verdipapiret deres spekulativt eller risikabelt» under punkt 1A - risikofaktorer i sine 10-K-rapporter.2 SECs formål med å inkludere en risikofaktordel i selskapsrapporteringen er å forbedre investorers forståelse av selskapers materielle risiko i forbindelse med deres investeringer. I risikofaktordelen er selskaper pålagt å drøfte de viktigste risikofaktorene som kan påvirke selskapets virksomhet, drift og finansielle stilling og ytelse negativt. Risikofaktorene som er beskrevet i punkt 1A, inneholder ulike typer risiko som selskaper står overfor, herunder markeds-, industri-, drifts-, finans-, kreditt-, juridisk, regulatorisk og skattemessig risiko.
SEC mener at inkluderingen av en egen risikofaktordel i årsrapporten vil hjelpe markedsdeltakere med å ta bedre informerte investeringsbeslutninger. Kritikere argumenterer imidlertid for at risikoopplysningene kanskje ikke er like nyttige som SEC vil ha det til. Selv om selskaper er pålagt å gi opplysninger om risikofaktorer i selskapsrapporteringen sin, utøves det skjønn av selskapet selv ettersom SEC kun gir en bred veiledning til kravene om risikorapportering. Siden selskaper ikke er pålagt å anslå sannsynligheten for
1. https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/806085/ 000110465908005476/a08-3530_110k.htm 2. Se SEC Release No. 33-8591, Securities Offering Reform, tilgjengelig på http://www.sec.gov/rules/final/33-8591.pdf. Denne regelen gjelder for de fleste SEC-registranter, med unntak av mindre rapporterende selskaper (det vil si selskaper med under 75 millioner dollar i offentlig børsnotert egenkapital eller 50 millioner dollar i årlig omsetning dersom offentlig børsnotert egenkapital ikke kan fastslås).
