Fagpressenytt

Vi møter Knut Ødegaard i lokalene til Valdres Matverkstad AS. Dette er navnet på det nye selskapet til Ola Moe, som kjøpte konkursboet til Stølsvidda AS. Nede i produksjonslokalene holder et par medarbeidere på å produsere pølser.

Landets mest profilerte lokalmatprodusent har sagt seg villig til å fortelle om de mange motbakkene han har gått - og mulighetene han ser i samarbeidet med Ola Moe.

I 2005 flyttet Knut Ødegaard og samboer Ragnhild Mobæk til Valdres for å overta hans familiegård, der det i starten var sau. I tillegg er Knut lidenskapelig opptatt av ferskvannsfisk og har utviklet garnfiske til en viktig del av økonomien til gården. I fjor tok han opp åtte tonn, i hovedsak sik.

Den første grisen kom til Øygarden i 2006 og var en bryllupsgave. Året etter var det sju griser på gården. Antallet griser vokste kraftig år for år.

- Jeg hadde grisene ute, og så at de trivdes der. Det var artig å holde på med dem, forteller Knut.

Etter å ha hatt grisene et par år hjemme på gården, ble de etter hvert sendt til fjells om sommeren. Der bygde han tette hus til dem. Ideen var å bruke grisene til å bryte opp ny jord.

- Grisene graver opp alt som er av vekster. Derfor må terrenget være flatt. Er det bratt, eroderer alt vekk.

I starten jobbet Knut med energiprosjekter utenlands. I de periodene han var borte, drev kona gården. Og når Knut var hjemme, skrev hun på sin doktorgrad. Da den første datteren deres kom i 2009, sluttet Knut med pendlinga og tok seg jobb som lærer i Valdres.

I 2012 hadde han så mye gris, at han skjønte han måtte satse.

- 300 griser på årsbasis var mer enn jeg klarte å selge til venner og bekjente. Da sa jeg opp jobben, og satset alt på Øygarden Fisk, Får og Flesk AS. Jeg hadde også egg og honning, forteller Knut. Han endret senere navnet på bedriften til Stølsvidda AS.

I starten baserte Knut hele produksjonen sin på leieskjæring. Etter hvert som produksjonen økte, fant han ikke noen som hadde stor nok kapasitet til å skjære for ham.

- Da investerte vi i egne produksjonslokaler. Jeg kuttet samtidig ut sau, bier og egg hjemme på gården, og satset bare på gris.

I 2016 flyttet Knut virksomheten sin inn i det som tidligere hadde vært et gammelt bakeri. Dette ble bygget opp igjen fra scratch. Samtidig ble det kjøpt inn mye kjøttforedlingsutstyr.

- 2016 var det siste gode året vi hadde. I 2017 sprakk vi fullstendig på byggekostnadene. Jeg burde hatt bedre finansiering og ik