LES HVA MOREN SIER: Er barnet trans? Eller bare deprimert?
- Kan det å komme ut som transe være en form for mote eller et ønske om oppmerksomhet?
- Det har jeg ikke vært borti, sier Ingun Wik, som er avdelingsledende helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning på Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS).
- Min erfaring er at dette er altfor krevende til det. Det er mange andre måter å opponere på som ikke er så krevende. Man blir jo påminnet av media at kjønnsskifte finnes som et tema. Men de som lar seg påvirke er nok de som har opplevd dette som relevant før, tror Ingun Wik.
- Vi må være barnas advokat
- Moren sier hun vil slippe å ta stilling, og vil at barnet skal vente med å bestemme seg for behandling til det selv er myndig?
- Foreldre skal ikke ta stilling til barnas kjønnsidentitet. Det kan oppleves som skummelt, men det dreier seg om barns rett til identitet. Det vil være omsorgssvikt å hindre barnet. Man må ta barnet på alvor. Vi som helsepersonell må være barnas advokat når det blir for vanskelig for foreldrene.
- Det vil si?
- Å snakke med både barn og foreldre. Forklare at man kan påføre skam hvis man ikke anerkjenner barnets følelser.
- Men det kan være en grille?
- Å si det tror jeg mest er en forsvarsmekanisme hos foreldrene. En grille tar ikke den formen. I dag er jeg gutt, i morgen vil jeg være jente, det er ikke sånn vi ser det i praksis. Men det å være annerledes på en annen måte er krevende for foreldre.
Fra 0 til 30 år
Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) omfatter hele Oslo og er ikke en tradisjonell helsestasjon. Til HKS kommer det foreldre og barn og unge i alderen 0 til 30 år.
- Det er ofte foreldre som tar med barna til helsestasjonen, eller barnet kommer alene.
Mange blir også henvist fra helsesøstre og ulike poliklinikker og sentre i psykiatrien.
