Gravplassen
04.10.2017
Når ny lov om folkeregistrering trer i kraft 1. oktober, må gravplassforvaltningene ha hjemmel for å få tilgang til taushetsbelagte opplysninger. - Vi har et år på oss til å få dette på plass, sier Øystein Dahle.
Direktøren i avdeling for kirke og samfunn hos KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter), beroliger med at gravplassforvaltningene kan følge gammel ordning i et år til.
Nyttig for å finne ny fester
Når en fester går bort, kan det noen ganger kreve «detektivarbeid» for å finne en ny fester til graven. Kanskje hadde ikke vedkommende nære slektninger. Kanskje bor de i en annen del av landet. Slike potensielle festere kan ønske å bevare gravstedet og gravminnet. Derfor er det problematisk å slette en grav for tidlig. Det er blant annet for å finne disse nye festerne at de taushetsbelagte personopplysningene kan være til hjelp.
Kun relevante myndigheter i hver etat vil få tilgang til opplysningene, som må hjemles separat for hver etat i relevant lov. For gravplassforvaltningene betyr det at en slik hjemmel må forankres i gravferdsloven.
- Det positive med den nye folkeregisterloven, er at vi får gode rutiner og kontroll på hvem som har tilgang til slike personopplysninger. Dette handler om å bevare tilliten blant publikum, understreker Dahle.
Han legger til at forvaltningene har lange tradisjoner med å håndtere taushetsbelagte opplysninger. Ikke minst i kirka som har ført kirkebøker i flere hundre år.
Utarbeider forslag til Kulturdepartementet
KA har bedt om innspill fra fellesrådene i noen av de største kommunene med kirkelige forvaltninger, for å høre hvilke opplysninger de trenger. På grunnlag av disse svarene skal KA i løpet av høsten, i samarbeid med gravplassrådgiveren og de to leverandørene av datasystemene Ecclesia og Gravlund, utarbeide et forslag over hvilke taushetsbelagte personopplysninger som gravplassforvaltningene vil ha behov for i sitt arbeid.
Kulturdepartementet vil arbeide med forslaget over nyttår, slik at en hjemmel kan være på plass innen 1. oktober 2018. Departementet vil vurdere om hjemmelen for tilgang til taushetsbelagte opplysninger kan innføres som en forskrift til gravferdsloven. Hvis ikke, må hjemmelen vedtas i Stortinget som en revidering av gravferdsloven.
I ny lov om folkeregistrering fra 1. oktober 2017, får offentlige myndigheter og virksomheter tilgang til følgende folkeregisteropplysninger:
• Navn (inkludert historikk) • Fødsels- og d-nummer • Grunnlaget for registrert identitet • Adresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert kode 6 etter beskyttelsesinstruksen) inkludert historikk • Fødested • Statsborgerskap
FAKTA
• Sivilstand (samtlige grupper) • Vergemål • Stadfestet fremtidsfullmakt • Dødsdato
Følgende taushetsbelagte opplysninger kan registreres på en person. Forvaltningene må ha lovhjemmel for å få tilgang til disse opplysningene:
• Elektronisk kontaktinformasjon • Kontaktopplysninger for dødsbo • Foreldre • Ektefelle eller registrert partner • Barn • Foreldreansvar • Adopsjon • Familienummer • Tilknytting til Sametingets valgmanntall • Samiske språk • Oppholdsstatus • Utenlandsk identifikasjonsnummer • Utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer • Registreringsstatus
Les opprinnelig artikkelNyttig for å finne ny fester
Når en fester går bort, kan det noen ganger kreve «detektivarbeid» for å finne en ny fester til graven. Kanskje hadde ikke vedkommende nære slektninger. Kanskje bor de i en annen del av landet. Slike potensielle festere kan ønske å bevare gravstedet og gravminnet. Derfor er det problematisk å slette en grav for tidlig. Det er blant annet for å finne disse nye festerne at de taushetsbelagte personopplysningene kan være til hjelp.
Kun relevante myndigheter i hver etat vil få tilgang til opplysningene, som må hjemles separat for hver etat i relevant lov. For gravplassforvaltningene betyr det at en slik hjemmel må forankres i gravferdsloven.
- Det positive med den nye folkeregisterloven, er at vi får gode rutiner og kontroll på hvem som har tilgang til slike personopplysninger. Dette handler om å bevare tilliten blant publikum, understreker Dahle.
Han legger til at forvaltningene har lange tradisjoner med å håndtere taushetsbelagte opplysninger. Ikke minst i kirka som har ført kirkebøker i flere hundre år.
Utarbeider forslag til Kulturdepartementet
KA har bedt om innspill fra fellesrådene i noen av de største kommunene med kirkelige forvaltninger, for å høre hvilke opplysninger de trenger. På grunnlag av disse svarene skal KA i løpet av høsten, i samarbeid med gravplassrådgiveren og de to leverandørene av datasystemene Ecclesia og Gravlund, utarbeide et forslag over hvilke taushetsbelagte personopplysninger som gravplassforvaltningene vil ha behov for i sitt arbeid.
Kulturdepartementet vil arbeide med forslaget over nyttår, slik at en hjemmel kan være på plass innen 1. oktober 2018. Departementet vil vurdere om hjemmelen for tilgang til taushetsbelagte opplysninger kan innføres som en forskrift til gravferdsloven. Hvis ikke, må hjemmelen vedtas i Stortinget som en revidering av gravferdsloven.
I ny lov om folkeregistrering fra 1. oktober 2017, får offentlige myndigheter og virksomheter tilgang til følgende folkeregisteropplysninger:
• Navn (inkludert historikk) • Fødsels- og d-nummer • Grunnlaget for registrert identitet • Adresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert kode 6 etter beskyttelsesinstruksen) inkludert historikk • Fødested • Statsborgerskap
FAKTA
• Sivilstand (samtlige grupper) • Vergemål • Stadfestet fremtidsfullmakt • Dødsdato
Følgende taushetsbelagte opplysninger kan registreres på en person. Forvaltningene må ha lovhjemmel for å få tilgang til disse opplysningene:
• Elektronisk kontaktinformasjon • Kontaktopplysninger for dødsbo • Foreldre • Ektefelle eller registrert partner • Barn • Foreldreansvar • Adopsjon • Familienummer • Tilknytting til Sametingets valgmanntall • Samiske språk • Oppholdsstatus • Utenlandsk identifikasjonsnummer • Utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer • Registreringsstatus
