Gravplassen
02.10.2020
- Trossamfunnsloven er en viktig milepæl for alle tros- og livssynssamfunn. Vi får nå et mye bedre regelverk for tros- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke. Samtidig får vi også et mye bedre regelverk for den norske kirke.
Under årets fagdager i Molde redegjorde utredningsleder Martin Hill Oppegaard i Barne- og familiedepartementet om konsekvensene for dagens gravplassforvaltninger, når den nye loven trer i kraft fra nyttår. Og oppfordringen er klar: Her må forvaltningene følge med. Enkelte endringer fra dagens lovverk vil naturlig nok påvirke dagens gravplassforvaltninger.
Fra forvaltning til myndighet
Vi er i dag vant til å forholde oss til en forvaltning. Fra nyttår endres forvaltning til myndighet. På lokalnivå vil navnet i loven være «Gravplassmyndighet». - Det er en tydeliggjøring av forvaltningsrollen, når kirkelig fellesråd erstattes med gravplassmyndighet, forklarte Oppegaard.
Denne lovendringen er ingen nedvurdering av den jobben som kirkelige fellesråd har gjort. Kirkelige fellesråd har gravplassoppgaven både før og etter lovendringen. Men, de har ikke lenger noen «vetorett». - Det skal godt gjøres å drifte gravplassene rimeligere enn det fellesrådene har gjort og gjør, sa Oppegaard.
Fra bispedømmeråd til fylkesmann
Fra nyttår overføres alle bispedømmerådenes oppgaver til fylkesmannen. Det betyr at bispedømmerådene ikke lenger vil ha noen oppgaver etter gravferdsloven. Disse oppgavene samles hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. - Vi tror at Fylkesmannen i Vestfold og Telemark blir et viktig og bra fagmiljø. Det blir viktig for oss i departementet som forvalter loven, og jeg har tro på at det blir viktig for sektoren også, sa rådgiveren fra departementet.
Åse Skrøvset og Kristian Døvik blir en del av dette miljøet i Tønsberg. Det er i tillegg lyst ut tre nyopprettede stillinger, der søknadsfristen gikk ut i september.
Gravplassrådgiverens rådgivning mot fellesrådene må være generell. Dette med bakgrunn i at klagesaker også vil havne på deres bord.
Fylkesmannen er også instansen som kan overføre ansvaret som lokal gravplassmyndighet til kommunen. Det krever en søknad fra kommunen, der de ønsker at dette ansvaret legges til dem.
Søker en kommune om å overta som gravplassmyndighet, skal dette gjøres på en god måte. Kirkelige fellesråd skal ha tid til å tilpasse seg, hvis disse oppgavene skal flyttes. Og: Det er kommunen som må ta initiativ og søke.
Avgifter for bruk av anonym og navnet minnelund
Det vil i fremtiden være kommunens oppgave å fastsette denne avgiften. Vi beveger oss fra en forretningsbasert tjeneste til en avgiftsbelagt tjeneste. Og, denne prisen kan variere.
Oppegaard understreker følgende: Hvis en kommune ikke har fastsatt avgift for gravlegging i navnet minnelund før nyttår, ja så er det gratis. - Vi oppfordrer fellesrådene til å ta dette opp med kommunen, slik at det blir regulert gjennom budsjettbehandling for kommende år. Ofte er det ikke noen kostnad for anonym gravlegging, og varierende kostnadsnivå for å gravlegges på en navnet minnelund.
Urnevegger
Fra nyttår åpnes det for opprettelse av urnevegger. Dette er blant forslagene fra den tidligere NOUen «Lik og Likskap». - Det må i forskriftene komme fram hvordan gravlegging i en urnevegg skal skje. Jeg oppfordrer dere til å tenke gjennom hvordan åpninger i regelverket kan benyttes. Å anlegge en urnevegg vil innebære en vesentlig endring av gravplassen. Dermed må det en godkjenning til fra fylkesmannen. Det blir spennende å se om dette blir en begravelsesform som med tiden blir populær.
Gravplasslov på selvstendige bein
Gravplassloven skal stå på helt selvstendige bein, og kommunenes finansieringsplikt står fra nyttår bare her. Kommunen kan legge føringer for hvordan kirkelig fellesråd skal bruke pengene, selv om ikke alle gjør det. Samtidig blir kremasjon og kistegravlegging helt likestilt, noe som ble anbefalt i den tidligere omtalte NOU-en som kom i 2014.
- Når det gjelder finansiering er det ikke noen reell endring i kommunenes finansieringsansvar, fremholdt Oppegaard. Han brukte «forandre for å bevare», som et uttrykk for lovendringen. - Disse endringene gjør det mulig å videreføre dagens oppgaveplassering, sa han.
"«Denne løsningen ivaretar både de kommunene som ønsker å ivareta gravlegging for alle kommunens innbyggere, og de kommunene som ikke ønsker å påta seg slikt ansvar. For å tilrettelegge for langsiktig bærekraft hos begge parter ved vedtak om en overføring fra Den norske kirke til kommunen, mener komitéen at disse prosessene må sikres med et rimelig tidsperpektiv.»
(Familie- og kulturkomitéen)"
Les opprinnelig artikkelFra forvaltning til myndighet
Vi er i dag vant til å forholde oss til en forvaltning. Fra nyttår endres forvaltning til myndighet. På lokalnivå vil navnet i loven være «Gravplassmyndighet». - Det er en tydeliggjøring av forvaltningsrollen, når kirkelig fellesråd erstattes med gravplassmyndighet, forklarte Oppegaard.
Denne lovendringen er ingen nedvurdering av den jobben som kirkelige fellesråd har gjort. Kirkelige fellesråd har gravplassoppgaven både før og etter lovendringen. Men, de har ikke lenger noen «vetorett». - Det skal godt gjøres å drifte gravplassene rimeligere enn det fellesrådene har gjort og gjør, sa Oppegaard.
Fra bispedømmeråd til fylkesmann
Fra nyttår overføres alle bispedømmerådenes oppgaver til fylkesmannen. Det betyr at bispedømmerådene ikke lenger vil ha noen oppgaver etter gravferdsloven. Disse oppgavene samles hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. - Vi tror at Fylkesmannen i Vestfold og Telemark blir et viktig og bra fagmiljø. Det blir viktig for oss i departementet som forvalter loven, og jeg har tro på at det blir viktig for sektoren også, sa rådgiveren fra departementet.
Åse Skrøvset og Kristian Døvik blir en del av dette miljøet i Tønsberg. Det er i tillegg lyst ut tre nyopprettede stillinger, der søknadsfristen gikk ut i september.
Gravplassrådgiverens rådgivning mot fellesrådene må være generell. Dette med bakgrunn i at klagesaker også vil havne på deres bord.
Fylkesmannen er også instansen som kan overføre ansvaret som lokal gravplassmyndighet til kommunen. Det krever en søknad fra kommunen, der de ønsker at dette ansvaret legges til dem.
Søker en kommune om å overta som gravplassmyndighet, skal dette gjøres på en god måte. Kirkelige fellesråd skal ha tid til å tilpasse seg, hvis disse oppgavene skal flyttes. Og: Det er kommunen som må ta initiativ og søke.
Avgifter for bruk av anonym og navnet minnelund
Det vil i fremtiden være kommunens oppgave å fastsette denne avgiften. Vi beveger oss fra en forretningsbasert tjeneste til en avgiftsbelagt tjeneste. Og, denne prisen kan variere.
Oppegaard understreker følgende: Hvis en kommune ikke har fastsatt avgift for gravlegging i navnet minnelund før nyttår, ja så er det gratis. - Vi oppfordrer fellesrådene til å ta dette opp med kommunen, slik at det blir regulert gjennom budsjettbehandling for kommende år. Ofte er det ikke noen kostnad for anonym gravlegging, og varierende kostnadsnivå for å gravlegges på en navnet minnelund.
Urnevegger
Fra nyttår åpnes det for opprettelse av urnevegger. Dette er blant forslagene fra den tidligere NOUen «Lik og Likskap». - Det må i forskriftene komme fram hvordan gravlegging i en urnevegg skal skje. Jeg oppfordrer dere til å tenke gjennom hvordan åpninger i regelverket kan benyttes. Å anlegge en urnevegg vil innebære en vesentlig endring av gravplassen. Dermed må det en godkjenning til fra fylkesmannen. Det blir spennende å se om dette blir en begravelsesform som med tiden blir populær.
Gravplasslov på selvstendige bein
Gravplassloven skal stå på helt selvstendige bein, og kommunenes finansieringsplikt står fra nyttår bare her. Kommunen kan legge føringer for hvordan kirkelig fellesråd skal bruke pengene, selv om ikke alle gjør det. Samtidig blir kremasjon og kistegravlegging helt likestilt, noe som ble anbefalt i den tidligere omtalte NOU-en som kom i 2014.
- Når det gjelder finansiering er det ikke noen reell endring i kommunenes finansieringsansvar, fremholdt Oppegaard. Han brukte «forandre for å bevare», som et uttrykk for lovendringen. - Disse endringene gjør det mulig å videreføre dagens oppgaveplassering, sa han.
"«Denne løsningen ivaretar både de kommunene som ønsker å ivareta gravlegging for alle kommunens innbyggere, og de kommunene som ikke ønsker å påta seg slikt ansvar. For å tilrettelegge for langsiktig bærekraft hos begge parter ved vedtak om en overføring fra Den norske kirke til kommunen, mener komitéen at disse prosessene må sikres med et rimelig tidsperpektiv.»
(Familie- og kulturkomitéen)"
