Norsk Skogbruk
30.08.2022
- I gammel tid slapp man sauene i skogen rundt gården og hadde unger til å gjete dem. I dag er det for kostbart å følge dem hele tiden. Og gjerding medfører også store kostnader. Derfor blir ikke beiteressursene i lavlandet utnyttet.
Christian Espegren i Birkeland i Agder er opptatt av å utnytte de ressursene gården hans har til dispsoisjon. Og det er 30 mål dyrkamark, 50 mål innmarksbeite og 500 mål skog. Han er også opptatt av skogbruk, og har hatt en hypotese om at sauer kan gjøre en god jobb med ungskogpleie i plantefelt.
- Jeg hadde sauene på fjellet i Setesdalsheiene de første årene etter at jeg overtok gården i 2014. Men jeg hadde en dårlig følelse for å kjøre dyrene på lastebil i mange timer til fjells når vi har så gode beiteressurser lokalt. Og da «Nofence» ble godkjent for sau i 2020 etter en prøveperiode i 2019, var vi et par stykker som hadde lyst til å prøve ut systemet og søkte om støtte til å bruke dette på skogsbeite, forteller han.
USYNLIGE GJERDER
Nofence-teknologien går ut på at dyrene slippes i utmarka uten at det er fysiske gjerder rundt området de skal bruke. Isteden er grensene tegnet inn på et digitalt kart. De voksne søyene får en dataklave rundt halsen, og når de nærmer seg denne digitale grensen, piper det i klaven. Jo nærmere grensen de kommer, jo mer intens blir pipingen. Om de da fortsetter over grensen, får de et elektrisk støt som gjør at de fort lær
Gå til mediet- Jeg hadde sauene på fjellet i Setesdalsheiene de første årene etter at jeg overtok gården i 2014. Men jeg hadde en dårlig følelse for å kjøre dyrene på lastebil i mange timer til fjells når vi har så gode beiteressurser lokalt. Og da «Nofence» ble godkjent for sau i 2020 etter en prøveperiode i 2019, var vi et par stykker som hadde lyst til å prøve ut systemet og søkte om støtte til å bruke dette på skogsbeite, forteller han.
USYNLIGE GJERDER
Nofence-teknologien går ut på at dyrene slippes i utmarka uten at det er fysiske gjerder rundt området de skal bruke. Isteden er grensene tegnet inn på et digitalt kart. De voksne søyene får en dataklave rundt halsen, og når de nærmer seg denne digitale grensen, piper det i klaven. Jo nærmere grensen de kommer, jo mer intens blir pipingen. Om de da fortsetter over grensen, får de et elektrisk støt som gjør at de fort lær


































































































